Philipp Eduard Anton Lenard, tysk fysiker, 1896 professor i Heidelberg, 1898 i Kiel og 1907–30 igjen i Heidelberg. Lenard fikk 1905 Nobelprisen i fysikk for studier av katodestråler, et arbeid som ble banebrytende for atomforskningen. Han viste at man kunne få katodestråler til å tre ut i luft når man satte et lite vindu av tynn aluminiumfolie, lenardvindu, i veggen på utladningsrøret (lenardstråler). Han gjorde dessuten omfattende og grunnleggende arbeider over fosforescens, og oppdaget at effekten er betinget av små mengder av et fremmed metall (mangan, kobber osv.) i f.eks. kalsiumsulfid. Hans forklaring på fenomenene var preget av hans spesielle forestillinger, og er senere blitt sterkt modifisert. Kjent er også hans polemikk mot Einsteins relativitetsteori, som han samlet i bøkene Über Relativitätsprinzip, Äther, Gravitation (1918) og Über Äther und Uräther (1922). Han utgav også et verk Deutsche Physik. Lenard ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1911.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.