Philipp Eduard Anton Lenard, tysk fysiker, 1896 professor i Heidelberg, 1898 i Kiel og 1907–30 igjen i Heidelberg. Lenard fikk 1905 Nobelprisen i fysikk for studier av katodestråler, et arbeid som ble banebrytende for atomforskningen. Han viste at man kunne få katodestråler til å tre ut i luft når man satte et lite vindu av tynn aluminiumfolie, lenardvindu, i veggen på utladningsrøret (lenardstråler). Han gjorde dessuten omfattende og grunnleggende arbeider over fosforescens, og oppdaget at effekten er betinget av små mengder av et fremmed metall (mangan, kobber osv.) i f.eks. kalsiumsulfid. Hans forklaring på fenomenene var preget av hans spesielle forestillinger, og er senere blitt sterkt modifisert. Kjent er også hans polemikk mot Einsteins relativitetsteori, som han samlet i bøkene Über Relativitätsprinzip, Äther, Gravitation (1918) og Über Äther und Uräther (1922). Han utgav også et verk Deutsche Physik. Lenard ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1911.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.