Jordfellesskap, egentlig bare jordsameie (fullkomment jordfellesskap), men i alminnelighet regnes også andre typer av innviklede eiendomsforhold å omfattes av begrepet (ufullkomment jordfellesskap). De sistnevnte eiendomsforhold forutsetter imidlertid ikke noe fellesskap i eierforholdet. Jordskifteloven (2013) som trer i kraft 1. januar 2016 regulerer «utenelege eigedomstilhøve» i § 3-2:

«Jordskifteretten kan halde jordskifte (...) dersom minst éin eigedom eller bruksrett i jordskifteområdet er vanskeleg å bruke på tenleg måte etter tida og tilhøva. Det same gjeld dersom det er grunn til å rekne med at minst éin eigedom eller bruksrett vil bli vanskeleg å bruke på tenleg måte som følgje av eit offentleg eller privat tiltak.»

Jordskiftelovens bestemmelse omfatter både jordfellesskap og innviklede eiendomsforhold («utenelege eigedomshøve»). Om oppløsning eller ordning av jordfellesskap, se jordskifte.

Vanlig tingssameie, for eksempel at flere eier en eiendom sammen, kommer ikke inn under begrepet jordfellesskap. For at det skal foreligge jordfellesskap, må hver loddeier ha sin særskilte eiendom (bruk), og til denne ligger så en ideell anpart i et sameieområde, det vil si at anparten ikke er bundet til noe bestemt areal innen sameiet. Andelens størrelse bestemmes i forhold til brukenes skyld, eventuelt etter annet forholdstall. Bruken i sameiet kan være ordnet på forskjellig måte. Det alminneligste er samtidig (hopeteig, hopslått, hophausting) eller vekselvis benyttelse (årbytte, omgangsteig, bytesteig el.l.). Bruken kan også være ordnet slik at de enkelte sameiere har særretter, men for øvrig benyttes sameiet i fellesskap. Spaltingen i særretter kan være meget omfattende; én har for eksempel retten til løvtrærne, en annen grantrærne, en tredje furutrærne, en fjerde beitet og så videre.

Herunder hører teigblanding som særkjennes ved at eiendommene ikke har sin jord samlet, men de forskjellige bruk har sine teiger blandet om hverandre. Uttrykket omfatter også det tilfelle at bruket nok har sin jord sammenhengende, men jordstykket ligger slik til andre bruk at utnyttelsen er vanskelig.

I mange land antas det at jordfellesskap har vært den opprinnelige form for eiendomsretten til jorden. Dette henger sammen med overgangen fra nomadestadiet til bondesamfunn. Etter hvert som spørsmålet om eiendomsretten til jorden ble aktuelt, var det stammen (ætten) som ble betraktet som eier.

Jordfellesskap ble lenge ansett som en vesentlig hindring for utviklingen i jord- og skogbruk. Allerede Gulatings- og Frostatingsloven hadde regler for jordskifte og odelsskifte. Det vesentligste av jordfellesskap i innmarken i Norge er nå oppløst, mens det i utmarken fremdeles er store strekninger som ligger i jordfellesskap. I flere herreder på Vestlandet er det skiftet opptil ca. 95 % av innmarken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.