Inkommensurabilitet, betegner et forhold mellom to eller flere ting hvor det ikke finnes et nøytralt grunnlag for sammenlikning. Brukes ofte synonymt med usammenlignbarhet, men disse har ulike nyanser av mening.

Inkommensurabilitet er et begrep som særlig benyttes innen vitenskapsfilosofien og etikken (spesielt innenfor verdilære). Begrepet betegner samme type forhold innenfor begge felt, men forholdet tilegnes ulike typer fenomener, og utgjør derfor ulike problemstillinger.

Det er mulig å skille mellom ulike former for inkommensurabilitet, og det oppstår ofte forvirring fordi ikke alle skiller mellom ideen om mangel på felles målestokk og usammenlignbarhet. Enkelte ønsker å forbeholde begrepet bare til mangelen på en felles målestokk, hvilket ville innebære at inkommensurabilitet ikke nødvendigvis innebærer usammenlignbarhet.

I denne betydningen betyr inkommensurabilitet at man ved sammenligninger mellom to ting, ikke vil ha mulighet til å si hvor mye mer av en verdi den ene tingen har, sammenlignet med den andre. Men at vi ikke kan finne noen sammenligning som kan representeres med tall betyr ikke at vi ikke kan sammenligne overhodet. Det kan fremdeles være mulig å si at den ene tingen har mer av denne verdien sammenlignet med den andre.

Ideen om mangel på felles målestokk kan skilles fra ideen om usammenlignbarhet. En type usammenlignbarhet kan ta form av at i forhold til en gitt verdi som begge ting har en del av, så er det ikke mulig å si om den ene er bedre enn den andre. For eksempel vil noen kunne påstå at hva gjelder verdien «musikalsk begavelse», så er det ikke mulig å si at Beethoven er bedre enn Mozart, at Mozart er bedre enn Beethoven, eller at de er like gode.

En siste, og strengere form, kombinerer ideen om usammenlignbarhet med ideen om mangel på felles nøytral målestokk. Her mislykkes en sammenligning fordi tingene som sammenlignes ikke deler en felles verdi som kan være grunnlag for en sammenligning. Spørsmålet her er ikke hvorvidt det finnes en felles numerisk målestokk, men om det finnes et felles sammenligningsgrunnlag overhodet.

Innen vitenskapsfilosofien, spesielt i forbindelse med filosofien til Thomas S. Kuhn, betegner inkommensurabilitet det forhold at det ikke finnes noe nøytralt sammenligningsgrunnlag for ulike vitenskapelige paradigmer, verken 1) i form av et nøytralt paradigme som alle andre paradigmer kan vurderes opp mot, 2) i form av standpunkter som er nøytrale fordi de deles av begge paradigmer eller 3) nøytrale data teoriene kan vurderes opp mot.

Det finnes kort sagt ingen vitenskapelige fakta om verden som er uavhengige av våre overbevisninger eller teorier om den, og det finnes derfor ikke ett allmenngyldig perspektiv på verden. I fravær av et slikt perspektiv finnes det ikke annet enn sammenlignende vurderinger, og disse vurderingene vil alle forutsette visse rammer som ikke nødvendigvis deles av alle de paradigmene som skal vurderes.

Inkommensurabilitetsproblemet ble satt på det filosofiske kartet omtrent samtidig av både Kuhn og Paul Feyerabend ca. 1960, men vi kan finne lignende problemstillinger allerede hos enkelte av antikkens tenkere.

Innen den nyere tids etikk og verdilære har det vært en stor debatt hvorvidt ulike typer verdier er inkommensurable. Begrepet 'verdi' må her forstås som 'det som er godt' eller 'verdifullt', og ikke bare som en hvilken som helst måleenhet.

Der enkelte mener at det bare finnes én type 'egenverdi' (det vil si noe som er verdifullt i seg selv, og ikke bare i kraft av noe annet), så mener andre filosofer at det finnes flere typer egenverdi. Dersom det finnes flere slike, så er spørsmålet hva som er forholdet mellom dem, og om de kan sammenlignes opp mot en eller flere nøytrale målestokker for grad av verdi.

Dersom det skulle finnes én (og bare én) målestokk av denne typen, så kan det virke som om det til syvende og sist er denne målestokken som gjelder, slik at vi egentlig ikke kan snakke om at det finnes ulike typer. Mange filosofer som mener det finnes flere typer egenverdi vil derfor også mene at forholdet mellom dem preges av inkommensurabilitet.

En beslektet problemstilling går på forholdet mellom ulike typer grunner. Grunner blir ofte forsøkt sammenlignet opp mot hverandre, og vi snakker ofte om at noen grunner er sterkere eller svakere enn andre grunner. Dersom det finnes flere typer grunner, slik enkelte filosofer hevder, så er det et spørsmål om, og eventuelt hvordan, en sammenligning mellom dem er mulig.

Et inkommensurabelt forhold mellom verdier eller grunner skaper videre problemstillinger for hvordan vi bør forstå vår praktiske rasjonalitet, siden mangel på sammenligningsgrunnlag ser ut til å gjøre at vi ikke kan oppnå et svar på hva som er «mest verdifullt» og hva vi har «mest grunn» til å gjøre.

  • Chang, Ruth (red.), 1997. Incommensurability, Incomparability, and Practical Reason.
  • Kuhn, Thomas S., 1996. The Structure of Scientific Revolutions.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

28. juli 2012 skrev Benjamin Isachsen

Blir ikke begrepet brukt av Kierkegaard i "Frykt og beven" fra 1843? I så fall trengs det muligens en revurdering av tidspunktet for når begrepet ble "satt på det filosofiske kartet".

30. juli 2012 skrev Georg Kjøll

Hei Benjamin. Vi har ingen fagansvarlig på dette området nå, og jeg er ingen ekspert selv, så jeg kan ikke si med sikkerhet hvorvidt det var Kierkegaards bruk som satte ordet på "filosofikartet". Jeg har heller ikke tilgang til den danske versjonen av boka, men i den digitalt tilgjengelige engelske utgaven dukker ordet og dets avarter opp 10 ganger, så du har rett i at begrepet var viktig for Kierkegaard.



Oxford English Dictionary sporer på sin side ordet tilbake til 1500-tallets matematikk, hvor det ble brukt for å omtale uforenelige mengder eller størrelser.



Men slik jeg leser artikkelen, påstår Svendsen at det er det spesifikke inkommensurabilitet-problemet, i den spesifikke vitenskapsteoretiske sammenhengen han beskriver,som først får oppmerksomhet med Kuhn og Feuerabend. Og selv om Kierkegaard kan ha vært inne på noe av det samme i sin religions- og erkjennelsesfilosofi, er denne påstanden forenelig med at begrepet var brukt i filosofi tidligere.



Med vennlig hilsen,



Georg Kjøll

Redaktør

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.