induktans

Bildet viser kretssymbolet for en spole med selvinduktans L.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Induktans er en størrelse knyttet til elektriske kretser og representerer motstand mot at strømmen i kretsen endres. Fenomenet har sammenheng med elektromagnetisk induksjon.

Faktaboks

Uttale
induktˈans
Etymologi
til induksjon

Forklaring og definisjon

Elektrisk strøm forårsaker magnetfelt. Når strømmen endres, endres også magnetfeltet. Dette induserer en spenning. Ifølge Lenz’ lov har den induserte spenningen en slik retning at endringen av strømmen i kretsen motvirkes. Den induserte spenningen er lik induktansen ganger endringen av strøm per sekund. Denne sammenhengen brukes til å definere induktans: Induktans er definert som forholdet mellom indusert spenning og endringen av strøm per sekund.

SI-enheten for selvinduktans og gjensidig induktans er henry, symbol H. 1 H = 1 weber/ampere.

Størrelsen induktans ble introdusert i beskrivelsen av elektriske kretser av Oliver Heaviside i 1886.

Anvendelser

Hvis man for eksempel har to elektriske kretser med to spoler inni hverandre, vil endring av strøm i den ene spolen indusere spenning i den andre.

Dersom vi kun ser på hvordan strømendring i en krets induserer spenning i den samme kretsen, snakker vi om selvinduktans.

Det er energi i et magnetfelt. Hvis det går en elektrisk strøm I gjennom en spole med induktans L, er det en energi lik (1/2)LI2 i spolens magnetfelt.

Induktansen til en spole med tverrsnittareal A, lengde l og N vindinger er L=μ0N2A/l, der μ0 er permeabiliteten til tomt rom.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg