Induktans, egenskap ved en elektrisk strømkrets knyttet til elektromagnetisk induksjon. Selvinduktans kalles denne egenskapen når en forandring av strømmen i kretsen fører til at det blir indusert en elektromotorisk spenning i kretsen. Selvinduktansen for en spole er definert som forholdet mellom den magnetiske flukskobling for spolen og strømmen som fremkaller fluksen. (Flukskoblingen for en tettviklet spole er lik fluksen gjennom spolen, multiplisert med spolens vindingstall.)

Gjensidig induktans for to spoler er på tilsvarende måte knyttet til den elektromotoriske spenningen som induseres i den ene spolen pga. forandring av strømmen i den andre. Enheten for selvinduktans og gjensidig induktans er i SI 1 henry, symbol H. 1 H = 1 weber/ampere. Tidligere ble denne størrelsen kalt induksjonskoeffisient eller bare induksjon (f.eks. selvinduksjon).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.