hybride druesorter

Druer kan deles inn i forskjellige arter innen slekten vitis. Størstedelen av all verdens viner er gjort på vindruer, i motsetning til spisedruer, fra arten vitis vinifera L. som også kalles den europeiske. Bokstaven L er en vanlig betegnelse for vedkommenede som satte navn på arten, i dette tilfelle den svenske vitenskapsmannen Carl von Linné.

I Nord-Amerika dyrkes langt flere druearter, eksempelvis vitis labrusca, vitis riparia, vitis rupestris og en rekke andre. Totalt 30.

Tankene bak hybridisering er som følger: Vinplanter fra forskjellige arter kan variere i egenskaper. Noen kan ha en gunstig modningsprofil mer tilpasset et varmere klima, andre kan bedre motstå angrep fra phylloxera (vinlus) og nematoder, og sykdommer fra muggsopper som ofte trives i fuktig vær. Ved en hybridisering, mye basert på prøving og feiling, kan en ny druesort få en kombinasjon av ønskede egenskaper. Slik oppstår det beste fra to eller flere arter.

Fire hydride druesorter utviklet ved det franske INRA, et nasjonalt forskningsinstitutt for landbruksprodukter, er nå godkjent både til dyrkning og vinifikasjon. Dette er Floreal B (2018), Vidoc N (2018), Voltis B (2022) og Artaban N (2023). B og N er standardiserte franske forkortelser for B=Blanc (hvite druer) og N=Noir (blå druer). Hovedtanken har vært å bedre tilpasning til klimaendringer der soppsykdomsresistens er viktig. Voltis er nå tillatt som den eneste nye i champagne-appellasjonen, foreløpig kun som et tiårig prøveprosjekt.

Ved en rekke amerikanske universiteter eksempelvis UC Davis, Cornell og University of Minnesota drives utviklingsprogrammer med den hensikt å få fram nye druesorter som kan bedre takle klimaendringer. I USA, spesielt på østkysten og i delstaten New York som dyrkningsmessig er et såkalt cool climate-område, er det søkelys på hardføre druesorter som bedre kan tåle lave temperaturer. Der er løsningen hybrider.

I Europa og spesielt innen EU er også klimaendringer bakteppet. Her er imidlertid oppmerksomheten rettet mer mot nedbør med fuktighet i vinmarkene og økt sykdomspress og varmere vær. Dette kan medføre uønsket druemodning med et ubalansert syre/sukker-innhold som kan påvirke vin i negativ retning.

Innen EUs lovverk for vitikultur og vinifikasjon eksisterer ikke hydbrider. Slik har det vært i mange år, primært fordi slike druer har blitt betraktet som mindreverdige. Klimaendringer har nå presset fram eksperimentering med hybrider og til slutt en godkjennelse, foreløpig som et prøveprosjekt for noen få arter, til bruk i kvalitetsvin.

• vin
• vindruer
• hvitvin
• rødvin