hverdagsliv (kjønnsforskning)

Det finnes ulike forskningsmetodiske strategier for å studere hverdagslivet, men tilnærmingen er ofte kvalitativ og basert på for eksempel intervju eller deltagende observasjon. Livsformintervjuet er et eksempel på en norsk forskningsmetodisk fremgangsmåte som har hverdagslivet som interesse. Tanken er at grundig utforskning av en persons hverdagsliv vil kunne gi innsikt i hvordan ulike fenomener spiller seg ut i en persons liv, ved å vitenskapelig analysere og generalisere funnene i lys av teori og empirisk kunnskap.

Oppmerksomhet rettet mot hverdagslivet har vært særlig viktig innen kvinne- og kjønnsforskning, fordi kvinners liv og levde erfaringer tradisjonelt har vært lite utforsket innen vitenskapen, eller studert og forstått fra et mannlig perspektiv. I tillegg var interessen for hverdagslivet i den gryende kvinne- og kjønnsforskningen på 1970-tallet viktig som en del av en forskningsmetodisk og vitenskapsfilosofisk fagkritikk. Forskning på for eksempel kjønnsforskjeller, barns utvikling eller barneoppdragelse hadde tradisjonelt tatt utgangspunkt i et vitenskapsteoretisk syn på kunnskap som et sett av abstrakte teorier som kan kvantifiseres og studeres, uten å ta individenes erfaringer eller perspektiv i betraktning.

Forskning på hverdagslivet var altså et metodisk grep for å utvikle vitenskapelig kunnskap som tar utgangspunkt i hvordan et fenomen oppleves av individet selv, for å identifisere utfordringer og viktige perspektiv som forskere ikke er i stand til å oppdage uten å la forskningsobjektene komme i tale. I tillegg er hverdagslivsforskning et metodisk grep for å utfordre eksisterende forskningsparadigmer, og slik bringe den vitenskapelige forståelsen av et fenomen videre. På denne måten er forskning på hverdagsliv tett forbundet med feministisk standpunktteori, som vektlegger betydningen av å innta perspektivet til den eller de som blir forsket på.

Selv om forskning på hverdagslivet ble viktig i forbindelse med kvinne- og kjønnsforskningen på 1970-tallet, så er interessen for tematikken ikke ny. Psykoanalytikeren Sigmund Freud (1856-1939) var blant annet opptatt av å studere hvordan ubevisst sjelsliv og konflikt spilles ut i hverdagen. I norsk sammenheng var presten og samfunnsforskeren Eilert Sundt (1817-1875) banebrytende i sin forskning på norsk bygdeliv. Sundt utfordret med utgangspunkt i disse studiene en rekke vitenskapelige sannheter, blant annet antagelser om norske bondekvinners renhold.

Forskning på hverdagslivet har gjerne et frigjørende perspektiv; grundige studier av hvordan folk lever livene sine fra dag til dag, særlig hvordan de løser små og store utfordringer, kan gi innsikt i hvordan politiske strukturer og institusjoner hemmer enkeltmennesker og hindrer dem i å realisere seg selv. Samtidig kan forskning på hverdagslivet vise hvordan folk på en kreativ måte yter motstand mot de samme ytre forholdene. På denne måten kan forskeren identifisere hvordan enkeltmennesker både er preget av institusjoner og rammeverk, men også i stand til å utvikle måter å håndtere utfordringer på sine egne premisser.

• Anne Jansen og Agnes Karine Andenæs (2019), redaktører for antologien Hverdagsliv, barndom og oppvekst. Teoretiske posisjoner og metodiske grep, utgitt på Universitetsforlaget.
• Ian Buchanan (2018). "Everyday Life" i Oxford Dictionary of Critical Theory (2. utgave).
• Hanne Haavind (2011). Utvikling og deltagelse, Livsformintervjuet som klinisk instrument med barn og unge, i antologien Det kliniske intervjuet (redigert av Anna von der Lippe og Michael Rønnestad), utgitt på Gyldendal.

• familie
• kjønnsforskning
• kritisk teori
• standpunktteori