Hustavle er innslag i de nytestamentlige brevene som beskriver det rette forholdet mellom mennesker i en husstand. Efeserbrevet 5,21-6,9 og Kolosserbrevet 3,18-4,1 er eksempler på slike hustavler. I tekstene formanes kone, barn og slaver til å underordne seg husfaren, men det presiseres også at han skal gå fram med rimelighet. For eksempel formanes foreldre til ikke å være så strenge mot barna at de mister motet (Kol 3,21).
Hustavle betegner også en kort religiøs tekst som består av en sammenstilling av skriftsteder, beregnet for massespredning. Sjangeren oppstod med Luthers hustavle, som ble trykt som et tillegg til hans katekisme. Her anfører Luther hvilke plikter samfunnets ulike stender – presteskap, øvrighet og husstanden – har overfor hverandre. I husstanden gis husfaren all myndighet over kvinner, barn og tjenere. All verdslig øvrighet er gitt av Gud; ulydighet mot konge og øvrighet er dermed ulydighet mot Gud. Innholdsmessig merker man forbindelsen til hustavlene i Det nye testamentet.
Utover på 1800-tallet kom hustavler som illustrerte ettbladstrykk beregnet på oppslag i hjemmet. Fra nyere tid kjennes hustavler med leveregler eller livsvisdom av mer allmenn karakter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.