Hjemfallsrett er en rettighet myndighetene har til å overta et anlegg uten betaling når konsesjonen for anlegget utløper. Denne rettigheten stilles som vilkår for tildeling av konsesjon.

Hjemfallsrett som vilkår for konsesjon til erverv av vannfall og bergverk ble innført ved Lov av 18. september 1909 om ervervelse av vannfall, bergverk m.v. Denne hjemfallsretten gikk ut på at Staten skulle få full eiendomsrett til vannfallet (bergverket) med tilhørende innretninger, uten betaling ved konsesjonstidens utløp. Fordi hjemfallsretten reduserte det konsesjonspliktige anleggets omsetningsverdi i markedet, ble det hevdet at bestemmelsene kunne sammenlignes med ekspropriasjon, og at anleggseieren hadde krav på erstatning i samsvar med prinsippene i Grunnlovens § 105. Høyesterett forkastet et krav om ekspropriasjonserstatning på bakgrunn av loven i den prinsipielle «hjemfallsrettdommen» av 12. mars 1918.

Tilsvarende bestemmelser om hjemfallsrett finnes i den gjeldende konsesjonsloven om vannfall, bergverk m.v. av 14. desember 1917 (industrikonsesjonsloven). Det kan inngås avtale om at konsesjonæren ved konsesjonstidens utløp får bruksrett til vannfallet eller rett til å leie kraft fra staten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.