havenergi

Havenergi er en samlebetegnelse på ulike fornybare energikilder som kan utvinnes fra havet til nyttbar energi. Eksempler på havenergi er bølgeenergi, tidevannsenergi, saltkraft og havvarmekraft.

Bevegelser i havet skaper kinetisk energi i form av bølger, havstrømmer og tidevannsstrømmer, som kan utnyttes i henholdsvis bølgekraftverk og tidevannskraftverk. Temperaturforskjeller mellom overflatevann og bunnvann kan brukes til produksjon av havvarmekraft, og ved utløpet av elver kan det osmotiske trykket som oppstår mellom saltvann og ferskvann gi grunnlag for kraftproduksjon ved hjelp av vannturbiner.

Energi i havområder som ikke er knyttet til selvet havet, regnes normalt ikke som havenergi. For eksempel blir bioenergi fra havet, basert på blant annet utnyttelse av alger, ikke regnet som havenergi. Offshore vindenergi er et resultat av vind som opptrer over havet, ikke i havet, og per definisjon kan derfor heller ikke denne energiformen bli omfattet av begrepet havenergi. Likevel blir begrepet havenergi i noen tilfeller brukt også til å inkludere offshore vindenergi.

All havenergi i verden er en svært stor potensiell energiressurs, men utgjør i dag en svært liten del av verdens samlende energiproduksjon. Dessuten blir bare en mindre del av det totale potensialet ansett som teknisk/økonomisk utnyttbar. For det første er energitettheten til havenergi generelt svært lav. Det gjør at ressursen blir kostbar å ta i bruk. Dertil kan uønskede virkninger på det marine miljøet og forstyrrelser av havstrømmer begrense bruken av havenergi. Mye av teknologien som kreves for å utnytte havenergi er også lite utviklet.

UNESCO har anslått verdens samlede havenergipotensial til å være 76 600 gigawatt (GW), men angir at kun 6400 GW kan utnyttes med dagens teknologi. Se tabellen nedenfor.