Härjedalsk kalles den tradisjonelle skandinaviske dialekten i landskapet Härjedalen i Sverige, med unntak av talemålet i de østlige sognene Överhogdal og Älvros. Tradisjonell härjedalsk oppviser et nært slektskap med dialekter på norsk side av grensa.

Bakgrunnen for dette er framfor alt at Härjedalen var en del av det norske riket fram til 1645, og at kontakten med Norge besto også seinere. Likheten med norske dialekter kan sees i ordforrådet, som gutt, frosk, ‘sau’, og i ordformer med jamning, som i boggo ‘bue’, folo ‘fole’, lovvo ‘love’, tolo ‘tåle’. Palatalisering av ll og nn forekommer også.

Et trekk som skiller härjedalsk fra de tilgrensende dialektene på norsk side er at härjedalsk har v -av eldre hv-, som i vit, vass (i eldre mål wit, wass), mens dialektene på norsk side har kv-, som i kvit, kvass. Likheten mellom härjedalsk og de nærmeste norske dialektene er altså ikke fullstendig, samtidig som en finner likhetstrekk mellom härjedalsk og visse andre dialekter i Sverige, framfor alt med dialektene i Jämtland.

Likheten med norsk er likevel så stor at mange dialektforskere har regnet härjedalsk som en i hovedsak norsk dialekt. Det samme gjelder for øvrig dialektene i de gamle norske bygdene Särna og Idre i Dalarna.

  • Ahnlund, Nils m.fl. (1945–1990). Jämtlands och Härjedalens historia. Stockholm: Norstedt.
  • Bergström, Erik J. m.fl. (1990). Härjedalen: natur och kulturhistoria. Östersund : Jämtlands läns museum.
  • Egervärn, Erik Arthur & Frans Järnankar (1993). Jämtlands och Härjedalens historia. Hjo: Sandtorp Consult.
  • Reitan, Jørgen (1930). Vemdalsmålet: med oplysninger om andre herjedalske mål. Oslo: Det Norske videnskapsakademi i Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.