arbeidstillatelse – jus

Arbeidstillatelse, tillatelse som tidligere ble krevet av utlendinger for å motta eller søke arbeid, med eller uten godtgjørelse.

Etter den någjeldende utlendingsloven av 2008, § 60 tredje ledd bokstav b) følger en tillatelse til arbeid av innvilget oppholdstillatelse dersom det ikke er fastsatt særskilte unntak i loven eller i medhold av loven. Et slikt unntak er ved tillatelser til korttidsopphold for å besøke barn i riket etter lovens § 47. En slik tillatelse gir ikke tillatelse til å arbeide. 

Tilsvarende gir midlertidige oppholdstillatelser som hovedregel rett til også å arbeide i riket. Dette er aktuelt eksempelvis for asylsøkere som er gitt rett til å arbeide i riket mens deres asylsøknad er til behandling.

Etter tidligere fremmedlov av 1927 og 1956 opererte man med et tosporet system med særskilte arbeids- og oppholdstillatelser. For å kunne arbeide i riket trengte en utlending ikke bare  en særskilt arbeidstillatelse, men han trengte også en oppholdstillatelse for å kunne oppholde seg her.

Med utlendingsloven av 1988 ble dette dobbeltsporede systemet forlatt. Etter denne loven inkluderte tillatelsen til å arbeide også en tillatelse til å oppholde seg her, men prinsipielt sett opererte man fortsatt med to typer tillatelser idet en oppholdstillatelse kun ga tillatelse til opphold.

Med den nye utlendingsloven av 2008 er skillet mellom oppholdstillatelser og arbeidstillatelser helt forlatt idet oppholdstillatelsen også gir tillatelse til å arbeide i riket dersom det ikke er fastsatt særskilte unntak i loven. 

• Utlendingsloven § 47. Hos Lovdata.
• Utlendingsloven § 60. Hos Lovdata.