identitetsdokument

Dokumenter må inneholde informasjon om identiteten til en person og må egne seg som bevis, for å kunne regnes som identitetsdokument. Ulike identitetsdokumenter har ulike bruksområder. Det er ulike formål som begrunner utstedelsen av førerkort, pass og bankkort. Samtidig er det ulike samfunnsmessige konsekvenser ved misbruk av pass og førerkort på den ene siden og et lånekort fra biblioteket på den andre siden.

Formålet bak utstedelse av nasjonale identitetskort, utlendingspass, norsk pass, oppholdskort, grenseboerbevis og reisebevis er å bekrefte identitet, herunder nasjonalitet. Dokumentene inneholder identitetsopplysninger som navn, fødselsdato, fødested, statsborgerskap, ansiktsfoto eller annen biometrisk informasjon og ofte et unikt personlig nummer (fødselsnummer og lignende).

Pass har funksjon både som reisedokument og identitetsdokument. Andre typer dokumenter er ikke utstedt med det formål å skulle bekrefte identitet, men har allikevel opplysninger om personen og blir brukt som bevis for å sannsynliggjøre identiteten. Formålet med denne type dokumenter kan være å bekrefte en ferdighet, et medlemskap eller en autorisasjon. Eksempler på slike dokumenter er førerkort, vigselsattest, legitimasjon i tilknytning til Forsvaret.

Noen identitetsdokumenter er også sikkerhetsdokumenter. Med det menes at dokumentet inneholder sikkerhetselementer som beskytter det mot forfalskning og reproduksjon, slik som pass og nasjonale identitetskort. De er også ofte oppført i nasjonale registre. Når man undersøker identiteten til en person, etterspør man fortrinnsvis sikkerhetsdokumenter. Når vedkommende ikke har slike, blir det aktuelt å spørre etter dokumenter med lavere notoritet for å avklare identiteten til en person.

• Identitetsarbeid i utlendingsforvaltningen (Nasjonalt ID-senter m.fl.), Forlaget Vett & Viten, 2016.

• Passloven av 19. juni 1997 nr. 82.
• Utlendingsloven av 15. mai 2008 nr. 35.
• ID-kortloven av 5. juni 2016 nr. 39 (ikke i kraft ennå).