Gregariner, orden eller underklasse av encellete organismer i rekken sporedyr. Snylter i tarmen og andre indre hulninger i kroppen hos virvelløse dyr. Gregarinene er mest flataktig ormlignende, og selv om lengden hos de største av dem ikke går over 1 mm, er de uvanlig store til encellete organismer å være.

Kroppen, som er omgitt av en temmelig fast og vanligvis lengdefuret hinne (kutikula), faller i to avsnitt, en fremre «protomeritt», og en bakre «deutomeritt»; den første kan igjen hos mange ha et fremre parti, en «epimeritt», som ofte er utstyrt med hefteorganer i form av kroker.

Gregarinene kan bevege seg på en enestående måte, ved å gli rolig bortover uten noen formendring, mens de samtidig etterlater seg et spor av slim.

Et eksempel på forplantningens forløp fremgår av figuren. Når sporene tas opp av en ny vert, oppløses kapslene, sporozoittene kommer fri og fester seg på eller trenger inn i vertens epitelceller. Sittende festet til en vertscelle vokser snylteren og vil gradvis ta form med de to eller tre avsnittene epimeritt (ikke hos alle), protomeritt og deutomeritt. Når snylteren har nådd full størrelse, løsner den fra sitt feste og lever fritt i verten. Frittlevende individer av motsatt kjønn kan koble seg sammen parvis og omslutte seg med en cystekapsel, se figur.

Gregariner er påvist hos virvelløse dyr som pigghuder, bløtdyr, tunikater, leddormer og leddyr, men er aldri funnet hos virveldyr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.