Gassdetektor er et instrument for påvisning av fremmede gasser i luft.
Brennbare gasser i luft vil, når blandingen føres over en oppvarmet platinaspiral, forbrenne, og temperaturstigningen som følger utnyttes som mål for gassinnholdet.
Slike gassdetektorer kan være batteridrevne og ha viseravlesning og brukes for rutineinspeksjon i tanker og lignende. De kan også være permanent oppstilt og gi alarmsignal (se alarmsystem) dersom faregrensen overskrides.
Hydrogen og karbondioksid kan påvises ved sin innvirkning på varmeavgivelsen fra en glødetråd fordi varmeledningsevnen avviker fra luftens. Ellers finnes tre andre prinsipper for gassdetektorer:
En viktig kategori av gassdetektorer baseres på kjemiske reaksjoner som registreres som fargeforandring av innholdet i en ampulle som gassen suges gjennom med en liten håndpumpe. Hver ampulle kan bare brukes én gang. Med disse apparatene kan konsentrasjoner av giftige gasser, som for eksempel hydrogensulfid, ammoniakk, eller klorgass lettvint måles.
Halogenholdige gasser, for eksempel freon, påvises med en spesiell gassdetektor basert på følgende prinsipp: En liten vifte i apparatet suger luft fra prøvestedet forbi en glødetråd, hvor halogenet fører til dannelse av ioner i gassen, som derved får en viss elektrisk ledningsevne som måles. Metoden brukes mye for lekkasjesøkning og er uhyre følsom. Man kan påvise lekkasjer så små at de tilsvarer få grams tap per år.
Det finnes også gassdetektorer basert på massespektrometri som atskiller gassene etter molekylvekt og elektrisk ladning. Det er den mest universelle gassdetektoren. Denne typen brukes blant annet som lekkasjesøker for høyvakuumanlegg, da gjerne med helium som prøvegass.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.