Gassdetektor, instrument for påvisning av fremmede gasser i luft. Brennbare gasser i luft vil, når blandingen føres over en oppvarmet platinaspiral, forbrenne, og temperaturstigningen som følger utnyttes som mål for gassinnholdet. Slike gassdetektorer kan være batteridrevne og ha viseravlesning og brukes for rutineinspeksjon i tanker o.l. De kan også være permanent oppstilt og gi alarmsignal (se alarmsystem) dersom faregrensen overskrides. Hydrogen og karbondioksid kan f.eks. påvises ved sin innvirkning på varmeavgivelsen fra en glødetråd fordi varmeledningsevnen avviker fra luftens.
En viktig kategori av gassdetektorer baseres på kjemiske reaksjoner som registreres som fargeforandring av innholdet i en ampulle som gassen suges gjennom med en liten håndpumpe. Hver ampulle kan bare brukes én gang. Med disse apparatene kan konsentrasjoner av giftige gasser, som H2S (hydrogensulfid), NH3 (ammoniakk), Cl2 (klorgass) osv., lettvint måles.
Halogenholdige gasser, f.eks. freon, påvises med en spesiell gassdetektor basert påfølgende prinsipp: En liten vifte i apparatet suger luft fra prøvestedet forbi en glødetråd, hvor halogenet fører til dannelse av ioner i gassen, som derved får en viss elektrisk ledningsevne som måles. Metoden brukes mye for lekkasjesøkning og er uhyre følsom. Man kan påvise lekkasjer så små at de tilsvarer få grams tap per år.
Det finnes også gassdetektorer basert på massespektrografi som atskiller gassene etter molekylvekt og elektrisk ladning. Det er den mest universelle gassdetektor. Denne typen brukes bl.a. som lekkasjesøker for høyvakuumanlegg, da gjerne med helium som prøvegass.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.