Garpegenitiv, genitivsomskrivning med eiendomspronomen, f.eks. mor sin kåpe i motsetning til mors kåpe.

Kjent i norsk fra omkring 1500, mest utbredt i vestnorske og nordnorske målføre, trolig spredt fra Bergen, der det ble tatt opp i bergensdialekten på 1500- og 1600-tallet. Man regner med at formen er kommet fra nordtysk med hanseatene (også kjent i dansk og nederlandsk).  Garp var et uttrykk/ord brukt om tyskere (det betyr helst høyrøstet person, en storskryter), derav navnet garpegenitiv, som visstnok er laget av Moltke Moe.

Garpegenitiv er nå utbredt både i bokmål og nynorsk og i mange norske dialekter. Størst utbredelse har denne genitiven tradisjonelt hatt på Vestlandet og i Nord-Norge, men er i dag også i bruk i mange østnorske talemål.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.