Fullerener, familie av kjemiske forbindelser som kun består av karbon. I motsetning til de to andre allotrope formene av karbon, grafitt og diamant, er fullerenene løselige i organiske løsningsmidler (for eksempel toluen). Fremstilles ved ekstraksjon av sot dannet ved elektrisk utladning over grafittelektroder i en inert atmosfære. Derivater er løselige i vann.

Et fullerenmolekyl er formet som en ball der karbonatomene som danner overflaten vekselvis danner femringer og seksringer. De minste har bare 24 karbonatomer i strukturen (C24), mens gigantfullerener opp til C540 er kjent. Det mest omtalte fulleren, buckminsterfulleren, C60, danner 12 femringer og 20 seksringer av karbon og er bygd opp som en vanlig VM-fotball. En annen kjent fulleren, C70, har form mer som en rugbyball.

Ved siden av sine fascinerende strukturer har fullerenene interessante kjemiske og fysiske egenskaper. Den kjemiske likheten med alkenene er større enn med aromatene. Ved addisjon av ulike atomgrupper har det lykkes å fremstille derivater som har lovende elektriske og magnetiske egenskaper. Andre bruksområder kan også bli aktuelle. Makromolekylære rør- og skallstrukturer bygd opp av de samme grunnelementene som fullerenene er også påvist. Fullerenenes historie er kort, C60 molekylet ble foreslått 1970, teoretisk forutsagt 1973, spektroskopisk påvist 1985, og fremstilt i større mengde for første gang 1990.

I 1996 mottok briten Harold Kroto og amerikanerne Richard Smalley og Robert Curl nobelprisen i kjemi for sin påvisning av fullerenene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.