fullerener

Et fullerenmolekyl er formet som en ball der karbonatomene som danner overflaten vekselvis danner femringer og seksringer. De minste har bare 24 karbonatomer i strukturen (C₂₄), mens gigantfullerener opp til C₅₄₀ er kjent. Det mest omtalte fulleren, buckminsterfulleren, C₆₀, danner 12 femringer og 20 seksringer av karbon og er bygd opp som en vanlig VM-fotball. En annen kjent fulleren, C₇₀, har form mer som en rugbyball.

Ved siden av sine fascinerende strukturer har fullerenene interessante kjemiske og fysiske egenskaper. Den kjemiske likheten med alkenene er større enn med aromatene. Ved addisjon av ulike atomgrupper har det lykkes å fremstille derivater som har lovende elektriske og magnetiske egenskaper. Andre bruksområder kan også bli aktuelle. Makromolekylære rør- og skallstrukturer bygd opp av de samme grunnelementene som fullerenene er også påvist. Fullerenenes historie er kort, C₆₀ molekylet ble foreslått 1970, teoretisk forutsagt 1973, spektroskopisk påvist 1985, og fremstilt i større mengde for første gang 1990.

I 1996 mottok briten Harold Kroto og amerikanerne Richard Smalley og Robert Curl nobelprisen i kjemi for sin påvisning av fullerenene.

Fullerenene har sitt navn etter arkitekten R. Buckminster Fuller, som brukte tilsvarende geometriske elementer i flere av sine bygg, for eksempel domen ved verdensutstillingen i Montreal, 1967.