Forsyngogn er et redskap til å tvinne forsyn med, det vil si snøret som går mellom fiskekroken og fiskesnøret eller lina. Forsyngognen består av en ramme der det er plassert to eller flere ruller av tre. Rullene har kroker i den ene enden som stikker ut av rammen. Rullene har spor på midten; et snøre som er spleiset sammen i endene er viklet om dem, slik at rullene roterer samtidig når man trekker i dette snøret.

Når man skulle lage forsyn med et slikt redskap, måtte gognen settes fast i en vegg med passe avstand til gulvet. En tråd ble så festet til to kroker i gognen. I bukten ble det hengt et lodd. Over loddet ble det plassert en trepinne som var hengslet i veggen. Når man dreide rullene i gognen, begynte de to tottene å tvinne seg sammen under pinnen. Trepinnen forhindret at trådene tvinnet seg sammen i hele sin lengde med én gang.

Til å begynne med ble det brukt tråd av hamp i forsynene, etter hvert ble det mer vanlig med bomull. Det gikk ganske fort å lage forsyn på denne måten. I lengden var det et kjedelig arbeid, som gjerne ble overlatt til unge gutter.

Tradisjonelt ble forsyn laget ved hjelp av slingrestokker. Innføringen av forsyngogn har trolig sammenheng med at behovet for forsyn steg sterkt da linefisket grep om seg. Mange av gognene stammer fra 1800-tallet.

  • Dybdahl, Audun (2018). Med angel og not. Fiskeredskaper ved kysten fra steinalder til motoralder. Museumsforlaget.
  • Foss, Johan G. (1984). Trøndelagskysten gjennom tidene. Trondheim.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.