Anordning, lovbestemmelse. Betegnelsen brukes i dag i forbindelse med provisoriske anordninger og kirkelige anordninger.  Under enevoldstiden (1660–1814), da Norge var under dansk styre ble det brukt videre om de lover som var gitt av Kongen (forordning).

Anordning kan også betegne en innretning eller mekanisme,

Provisoriske anordninger er midlertidige bestemmelser av lovs karakter som på visse saksområder kan gis av Kongen (regjeringen) når Stortinget ikke er samlet (Grunnlovens § 17). Disse må ikke stride mot Grunnloven eller lov vedtatt av Stortinget. De gjelder til neste Storting. Provisoriske anordninger hadde stor betydning i perioden 1814-1869, da Stortinget bare var samlet hvert tredje år, og i krigsårene 1940-1945.

Kirkelige anordninger betegnet bestemmelser vedrørende visse kirkelige saker som gjelder statskirken (Grunnlovens § 16). Hvordan gudstjeneste, dåp, bryllup og begravelse skulle foregå, kunne for eksempel reguleres gjennom kirkelige anordninger. Også kirkelige anordninger ble gitt av Kongen (regjeringen). Ordningen med kirkelige anordninger ble opphevet i 2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.