Thorstein Veblen, trolig fra 1920.

Anon. Begrenset gjenbruk

Thorstein Veblen, norskættet amerikansk sosiolog og samfunnsøkonom.

Veblen rettet en kraftig kritikk mot den moderne amerikanske markedsøkonomien, som avsondret eiendomsretten fra produksjonen. Dermed havner makten hos en grådig bestyrerklasse, the leisure class («den arbeidsfrie klasse»), som fortærer samfunnets rikdommer og etteraper hverandre i statusjakt. Veblens betegnelse på sistnevnte fenomen, conspicuous consumption («prangende forbruk»), har gått inn i det engelske språk som et fast uttrykk. Gjennom disse og andre teorier ble Veblen også en av pionerene innen studiet av forbrukeratferd.

Veblen var professor ved Stanford University 1906–09, Missouri University 1911–18 og New School for Social Research, New York, 1918–22. Veblens originalitet som tenker, hans kritiske analyse av amerikansk samfunn og kultur samt hans personlige særpreg, gjorde ham til en outsider i amerikansk universitetsliv.

Veblens viktigste bøker er The Theory of the Leisure Class (1899) og The Theory of Business Enterprise (1904), senere kom bl.a. The Instinct of Workmanship (1914) og Absentee Ownership (1923).

Veblen stilte seg i utgangspunktet kritisk til den tradisjonelle universitetsøkonomien, som han så på som altfor individrettet og statisk, men han var også en motstander av den marxistiske lære om at historien beveger seg mot et utopisk mål.

Så tidlig som 1896 arbeidet han for å omdanne økonomifaget til en «vitenskap om økonomiske institusjoners utvikling», og ble dermed en av opphavsmennene til den institusjonalistiske skolen i amerikansk økonomi. Veblen ville legge større vekt på institusjoner og kollektive fenomener. Sosiologien og sosialantropologien ble nødvendige vitenskaper for å forstå økonomien. Tradisjonen i form av nedarvede verdier er med på å forme det økonomiske livet, og denne tradisjonen kan stå i motsetning til de vitenskapelige, instrumentelle sidene ved økonomien.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.