fiskeskinn

Fiskeskinn er hud (epidermis) av fisk. Utnyttelse av fiskeskinn er første gang nevnt i 1432, hvor en skriftlig kilde omtaler kveiteskinn som etter å ha blitt spent opp og tørket på en ramme blir en nesten gjennomsiktig hinne. Inuitter har benyttet fiskeskinn i bekledning, blant annet skulle høvdinger ha fottøy laget av skinn fra kongelaks.

Det har ikke vært noen tradisjon for å utnytte fiskeskinn kommersielt i Norge før under andre verdenskrig. Da ble fiskeskinn, grunnet vareknapphet, tatt i bruk til overlær til skotøy og i porteføljeartikler. Skinn fra steinbit ble mest brukt og blir svært vakkert ved garving. Torsk, sei, hyse og lange ble også brukt.

Senere er fiskeskinn, og da særlig fra steinbit, igjen tatt i bruk til motetilbehør som vester, klokkeremmer og vesker. På begynnelsen av 2000-tallet lanserte designere bikinier, miniskjørt og støvletter i fiskeskinn fra oppdrettslaks, kalt «cuir de mer», havlær. John Galliano ved motehuset Dior var en av de som brukte fiskeskinn, en annen designer som brukte produktet er den chilenske designeren Claudia Escobar.

Huden av enkelte fisker kan brukes teknisk. For eksempel har skinn av flere haiarter blitt brukt til pussing istedenfor sandpapir. Det egner seg til dette fordi det har skarpe små torner. Det har også blitt brukt til bekledning av sverdfester (sjagreng).

De første kjente europeiske kondomene var laget av fiskeskinn og dyretarmer.