sandpapir

Sandpapir er sterkt papir der den ene siden er belagt med et abrasivt materiale i form av små korn av glass, kvartssand eller lignende. Den viktigste anvendelsen av sandpapir er til pussing og polering av tre og metall.

Kornene som brukes kan være av ulik finhetsgrad. Finhetsgraden bestemmes av den gjennomsnittlige korndiameteren. Jo mindre korn desto større finhet. Tidligere ble finheten angitt i en skala fra 0 til 5, der 0 sto for den største finheten. Sandpapir med den største grovheten ble merket med 5.

I dag er det mest vanlig å angi finheten på en skala som avledes av gjennomsnittlig kornstørrelse. For eksempel regnes sandpapir med finhet på 40 (merket med P40) som et grovt sandpapir, mens en finhet på 180 (P180) er en forholdsvis høy grad av finhet. Tallet er et mål på antall masker som brukes per kvadrattomme for å sile ut kornene som brukes på sandpapiret.

Når man bruker et nett, som på hver kvadrattomme har 40×40 = 1600 masker, til å sile ut de korn som skal sitte på sandpapiret, får man korn med en gjennomsnittlig diameter på 425 μm (mikrometer). Sandpapiret får da en finhet på 40 (P40).

Om man i stedet bruker flere masker, får man et mer finmasket nett med en mindre maskevidde. Da er det kun mindre korn som slipper gjennom. Hvis antall masker er 180×180 = 32 400, blir gjennomsnittlig korndiameter 82 μm. Sandpapir med denne finhet er merket med P180.