bruksnummer

Gårdsnummer og bruksnummer
.
Lisens: Begrenset gjenbruk
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bruksnummer er en del av eiendomsbetegnelsen til en fast eiendom i Norge. Eiendommer får tildelt gårds- og bruksnummer av kommunen, også kalt matrikkelnummer, og sammen med kommunenummeret utgjør dette eiendommens unike identitetsnummer. Noen matrikkelenheter får i tillegg et festenummer og/eller seksjonsnummer.

De gamle (opprinnelige) eiendommer, også kalt hovedbøl, har fortløpende gårdsnummer i hver kommune. Den opprinnelige gården vil i dag som regel være oppdelt i en rekke eiendommer (bruk) som hver har et fortløpende bruksnummer under vedkommende gårdsnummer. En eiendom kan for eksempel være betegnet med gårdsnummer 8, bruksnummer 75 (gnr. 8 bnr. 75).

Tidligere ble gårds- og bruksnummer ikke brukt i byene og i Finnmark fylke. Ved delingsloven av 23. juni 1978 ble gårds- og bruksnummer gjennomført i hele landet. I matrikkelen opererer man også med begrepet festenummer hvis det er tale om en leietomt, og seksjonsnummer hvis det er snakk om en eierseksjon.

Fast eiendom i Norge identifiseres med matrikkelnummer. Nummeret bygges opp med kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller seksjonsnummer. I adressering kan også undernummer forekomme.

Over ser du to eksempel på matrikkelnummer. Det første eksempelet er matrikkelnummeret til Nidarosdomen i Trondheim, det andre til en seksjonert boligblokk i Oslo. Gårds- og bruksnummer skrives gjerne slik: «400/2 i Trondheim», «46/88 i Oslo», eller i full form med kommunenummer «5001/400/2».
Oppbygging av matrikkelnummer
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg