Dyrenes farge beror dels på reelle farger, pigmenter (melanin, lipokromer m.fl.), dels på strukturfarger fremkalt ved lysbrytning (blå, metallskimmer osv.) i hud og hudorganer som hår og fjær, dels på kombinasjoner av begge.

Fargen er overveiende knyttet til huden. Pigment opptrer i form av korn eller dråper i hudens celler, bare unntaksvis finnes det mellom cellene eller avsatt i en kutikula. Også indre organer kan være farget, og når huden er gjennomskinnelig, bidrar de til dyrets ytre farge. Således kan blodårer skinne gjennom tynn overhud (f.eks. hanekam, fiskegjeller).

Metalliske eller iriserende farger hos insekter fremkommer trolig ved lysets interferens i særdeles tynne, parallelle sjikt i kutikulaen. Irisering i muslingskallets perlemorlag oppstår på lignende måte. Noen dyr har lysbrytende krystaller i spesielle hudceller (sølvglans, metallisk grønnlige og blålige farger hos fisk skyldes ufargede guaninkrystaller i celler på skjellene). Små vanndyr og noen landdyr med gravende levesett, huledyr og mange parasitter er helt eller nesten fargeløse. Se også fargelegemer.

Noen dyr kan kontrollere vandringen av pigment i cellene og dermed skifte farge, f.eks. etter omgivelsene, se fargeskiftning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.