hulefauna

Trogloxenene er dyr som lever nær åpningene av grottene og som kan benytte grotter til oppholdssted en viss tid, for eksempel flaggermus og flere virvelløse dyr (blant annet insekter, og edderkopper). Disse dyrene kan ikke fullføre livssyklusen sin i grottene. Etterstavelsen -xeno er gresk og betyr 'fremmed, utenfor'.

Troglofilene er dyr som kan foretrekke mørke og kjølige oppholdssteder, ofte nær grotteåpninger, for eksempel flere krepsdyr og insekter. Disse dyrene kan fullføre livssyklusen sin både i grotter og utenfor grottene. Etterstavelsen -fil er gresk og betyr 'elskende'.

Troglobiontene er dyr som er bundet til hulene og helt tilpasset dette miljøet, for eksempel en del virvelløse dyr (krepsdyr, men flest insekter) og noen virveldyr (fisk, salamandere). Disse dyrene kan bare fullføre sin livssyklus i grottene. Etterstavelsen -biont er gresk og beskriver et vesens spesielle livsform.

De ekte huledyrene (troglobiontene) er ofte blinde og mangler fargestoff (pigment) i huden, men er til gjengjeld rikt utstyrt med spesielle sanseorganer. Hos de fleste huledyr er følere, ben og andre lemmevedheng usedvanlig lange. De ekte huledyrene har øyensynlig utviklet seg fra frittlevende arter med tilbøyelighet til skjult levevis (trogloxener/troglofiler). Troglobiontene foretrekker fuktige og gjerne mindre huler. Enkelte arter er vidt utbredt, andre finnes bare i én eneste hule. De ekte huledyrenes føde kommer utenfra: matrester og ekskrementer som for eksempel flaggermus og fugler etterlater seg, likeså soppmycel og planterester. Men mange huledyr er kannibaler som fortærer hverandre.

• grotter