vanlig korstroll

Vanlig korstroll har vanligvis fem armer ut fra sentralskiven. De blir fra 15–40 centimeter mellom armspissene. Fargen varierer sterkt. Den kan være fiolett, rødlilla eller lysere som oransje eller gul. Undersiden er lys eller hvit. Oversiden av hver arm har en rad med pigger langs midten, og dessuten noen spredte gripetenger. På undersiden av armene sitter tett med sugeføtter. De ligger i den såkalte adambulakralfuren. Munnen sitter midt på undersiden av sentralskiven. Den har ikke tenner.

Hvis korstrollet mister en arm, kan det ofte vokse ut en ny på samme sted.

Vanlig korstroll har stor utbredelse i det østlige Atlanterhav fra Nord-Afrika til Kvitsjøen. Den er også funnet på den andre siden av Atlanterhavet. Ifølge Artsdatabanken er den utbredt langs hele norskekysten, men noe mer spredt i Nord-Norge. Den finnes også på Svalbard.

Vanlig korstroll lever på forskjellige bunnforhold fra tidevannssonen og ned til 900 meters dyp. Den lever også på bunnen i Nordsjøen. De største eksemplarene lever som regel dypest.

Vanlig korstroll er særkjønnet, det vil si at individene er enten hann eller hunn. De gyter et stort antall egg og spermier. Befruktningen foregår i vannet, hvor larvene vokser opp. De gjennomgår flere stadier før de slår seg ned på bunnen.

Vanlig korstroll lever av åtsler og levende dyr, særlig muslinger. De spiser blåskjell ved å trekke skallene litt fra hverandre med sugeføtter på begge sider. Når muslingen er utmattet, blir skallet åpnet. Korstrollet vrenger magen ut og fordøyer skjellet utvendig.

Selv blir korstroll spist av måker og ærfugl, og av krabber på bunnen.

• sjøstjerner
• pigghuder

• Moen, F. M. og Svensen, E. (2008). Dyreliv i havet. 5. utgave, Kom forlag