Zombieargumentet er basert på et tankeeksperiment der hensikten med argumentet er å vise at fysikalisme er en falsk posisjon.

En filosofisk zombie er en person som er fysisk og funksjonelt identisk med en vanlig person, som meg og deg, men som mangler opplevd bevissthet. Det er altså ingen ting det oppleves som å være en zombie. Zombie argumentet hevder at ettersom filosofiske zombier er både tenkbare og metafysisk mulige, så følger det at fysikalisme er falsk.

Ifølge zombieargumentet kan vi forestille oss en verden som er fysisk identisk med vår verden, men som er bebodd av slike filosofiske zombier. Selv om denne verdenen er fysisk identisk med vår verden, så er den også ulik vår verden i den forstand at den mangler opplevd bevissthet. Videre hevder argumentet at en slik verden gjerne ikke er i samsvar med den naturlige verden som vi ser kjent med, men den er likefullt metafysisk mulig. Vår verden kunne ha vært som zombieverdenen, men på grunn av diverse kontingente (altså ikke nødvendige) forhold, så er vår verden ikke slik. Siden en verden som er fysisk identisk med vår verden, men som mangler opplevd bevissthet, er metafysisk mulig, så må fysikalisme være falsk, hevdes det videre. Hvis fysikalisme skal kunne sies å være sant, så må alt med nødvendighet være determinert av det fysiske. For hvis vi aksepterer at zombieverdenen er både tenkbar og metafysisk mulig så må vi hevde at opplevd bevissthet ikke er nødvendig determinert av det fysiske. Det følger av disse stegene at fysikalisme falsk.

Det er i hovedsak to ulike strategier en kan benytte seg av dersom en vil argumentere mot zombieargumentet og opprettholde en tese om fysikalisme. Den første strategien er å hevde at zombieverdenen ikke er tenkbar. Dette er en strategi som blant annet brukes av Daniel Dennett. En mer populær strategi er å medgi at zombier er tenkbare, men hevde at de likevel ikke er metafysisk mulige. Dette er en strategi som benyttes av blant andre Michael Tye, Fred Dretske og William Lycan.

En litt annen versjon av zombieargumentet enn den presentert ovenfor har vært brukt som et argument for skeptisisme om andres sinn. De fleste filosofer vil være enig i at den tilgangen vi har til våre egne mentale tilstander skiller seg fra tilgangen vi har til andres mentale tilstander. Jeg kan kun kjenne til andres smerte ved å observere deres atferd og lytte til rapporter fra dem (de kan fortelle meg at de har smerter). I motsetning til dette så kan jeg ha kjennskap til min egen smerte på en mer direkte måte, gjennom min opplevelse av smerte.

I tillegg kan det synes som at den kunnskapen jeg har om mine egne mentale tilstander, som min egen smerte, er sikrere enn den kunnskapen jeg kan ha om andres smerter. En person kan fortelle at hun har smerter uten at dette er tilfelle. En person kan også være en god skuespiller og late som at hun opplever smerter. En skeptiker kan på grunnlag av dette hevde at vi aldri kan ha kunnskap om andres sinn, ettersom kildene som vi antar at gir oss informasjon om andres sinn ikke er til å stole på. Siden vi mangler direkte tilgang til andres sinn, kan vi heller ikke utelukke at andre er filosofiske zombier.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Chalmers, D. (1996), The Conscious Mind, New York. Oxford University Press.
  • Dennett, D. C., (1991), Consciousness Explained, Boston, Toronto, London: Little, Brown.
  • Kirk, R., (2003)., Zombies, Stanford Encyclopedia of Philosophy: https://plato.stanford.edu/entries/zombies/
  • Tye M., (1995), Ten Problems of Consciousness: a Representational Theory of the Phenomenal Mind, Cambridge, MA and London: MIT Press.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg