Monisme, forklaring på mangfoldet i verden ut fra én substans eller ett grunnprinsipp. Står i motsetning til dualisme og pluralisme.

Mange monister er materialister (f.eks. Demokrit, Hobbes, moderne fysikalister), og hevder at alle prosesser i verden kan forklares ut fra forandringer i materien. Idealistiske monister (f.eks. Berkeley, Fichte, Bradley) hevder at verdens grunnprinsipp er av åndelig art. Nøytrale monister hevder at sjel og legeme ikke er distinkte substanser, men er aspekter ved én og samme substans (f.eks. Spinoza) eller kan reduseres til et tredje som er gitt umiddelbart i sanseerfaringen (f.eks. William James, Bertrand Russell). I de senere år har Donald Davidsons begrep om anomal monisme stått sentralt i den filosofiske handlingsteorien, og hevder at selv om det er en identitet mellom mentale og fysiske hendelser (monisme), er det ikke mulig å redusere dem verken definitorisk eller nomologisk til hverandre (anomalisme).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.