douglaslus

Douglaslusa har en to-årig livssyklus med vertsskifte som til sammen utgjør seks generasjoner. Den lever det første året på primærverten gran (sitkagran, kvitgran, svartgran, engelmannsgran eller blågran), mens den lever andre året på sekundærverten furu (douglasgran). Det finnes også populasjoner som ikke har vertsskifte, men som kan leve kontinuerlig på enten furu eller gran.

Overvintrende nymfer (hunner) av douglaslus suger plantesaft på gran og setter med det i gang galledannelse (en type ananasgalle) på nye skudd. Gallene er avlange, omtrent 1,5 ganger lengre enn brede og fargen kan variere mye, fra grønn, til rosa, rød og lilla. Når hunnen er fullt utviklet legger hun 90 til 350 ubefruktede egg (partenogenese) som etter to omtrent uker klekker til brunaktige nymfer som kryper inn gallene og lever der. Der gjennomgår nymfene fire nymfestadier.

I løpet av sommeren tørker gallen opp og åpner seg, nymfene kryper ut, og gjennomgår siste skifte til voksne individer. Dette er vingede hunner (vandrelus) som er rødbrune til svarte i fargen med grå–grønne vinger, 1,7–2,5 millimeter lange og som deretter flyr over til sekundærverten douglasgran. Her legger hunnene 50–100 ubefruktede egg som klekker til hunner (partenogenese). Disse overvintrer på douglasgran og på våren utvikler de seg videre. Da suger de plantesaft fra nålene på douglasgran og skiller ut hvit voksull rundt kroppen, som gjør at de blir nokså iøynefallende.

Avkom fra disse igjen gir både vingede og uvingede hunner, der de med vinger flyr tilbake til gra, som er hovedverten. Her legges igjen egg, som utvikler seg til både hunner og hanner. Hunnene legger så kun ett relativt stort, befruktede egg, som starter en ny generasjon som overvintrer på gran.

Douglaslusa er opprinnelig fra det vestlige Nord-Amerika, men er nå spredt til store deler av verden.

Den kom til Europa i begynnelsen av 1900-tallet fra Nord-Amerika og har siden spredt seg i plantefelt av douglasgran. I 1959 ble den første gang funnet i Norge i Grimstad. Artens utbredelse i Norge er dårlig kartlagt, men det antas at den finnes alle steder i Norge sør for Trondheim, hvor en finner sekundærverten douglasgran.

Arten er nå utbredt over store deler av den tempererte delen av verden.

Skader fra denne arten er mest iøynefallende på douglasgran. Når douglaslusa suger plantesaft fra nålene, får disse gule flekker og blir krumme. Nålene kan falle tidlig av, og treet kan dø ved sterke angrep. Skadene er hovedsakelig et problem i juletreplantasjer, men mindre i naturlige forekomster. Gallene på gran anses som et mindre problem.

• bladlus
• bartrelus
• nebbmunner