En dogcart var opprinnelig et tohjuls hestekjøretøy med to seter med plass til to personer på hvert sete. Baksetet vendte mot kjøreretningen. Kjøretøyet ble brukt til å kjøre ut folk og hunder til revejakt; under setet var det et avlukke med plass til et par kortbeinte hunder.
Vogntypen dogcart dukket først opp i England omkring 1800. Rundt 1840 ble det utviklet en variant med fire hjul, og etter hvert dukket det opp mange varianter. De ble ofte navngitt etter spesielle trekk i konstruksjon eller utseende.
De fleste dogcartene som ble tatt i bruk i Norge, stammet fra Storbritannia eller kontinentet. Tohjuls dogkarter ble også produsert av flere norske vognfabrikker. De ble ofte laget av mahogni og behandlet med lakk. Det var vanlig at de store hjulene hadde et lag med kompakt gummi.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.