Dis, uklarhet i luften som skyldes samling av små støvpartikler.

Tverrmålet av de enkelte korn er av størrelsesorden 0,2 μm; de kan ikke skjelnes enkeltvis, men setter ned synsvidden og visker ut farger i landskapet.

Dis sprer sollysets korte bølgelengder sterkere enn de lengre og får derfor en blågrå fargetone; fjellene «blåner». Lyset fra Solen, snøfjell m.m. som er tappet for de kortbølgede komponenter, får en gulrød tone.

Dis opptrer gjerne i tørt vær, og er særlig typisk i ørken- og steppestrøk. Dis kan også skyldes små sot- eller askepartikler fra skogbranner og støvtilførsel fra tettsteder dvs. forurensing fra biltrafikk, industri og fyring.

Dis er forskjellig fra tåke og tåkedis, som består av vanndråper eller iskrystaller. Disse er små, men likevel mye større enn partiklene i disen og gir ikke de samme fargeeffektene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.