Dagslys, det lyset som når jordoverflaten når Solen står over horisonten.

Kunstig dagslys er lys som har samme spektrale sammensetning som det naturlige dagslyset, og som derfor gir samme oppfatning av farger. Fordi den spektrale sammensetningen avhenger både av solhøyden og av forholdene i atmosfæren, er ikke naturlig dagslys nøyaktig definert. For å få en entydig definisjon, har man valgt å definere kunstig dagslys som lys med samme spektrale sammensetning som lyset fra en strålekilde med temperatur på 6500 K. Dette betegnes også som lys D 6500. Det svarer omtrent til lys under åpen himmel midt på dagen.

Karakteristisk for dagslys er at det inneholder mye mer kortbølgede (blå) stråler enn lys fra for eksempel glødelamper. I belysningsteknikken tilstrebes ofte noe mer langbølget lys, både fordi det kan virke mer behagelig, og fordi man da på grunn av øyets følsomhet kan klare seg med en noe svakere belysning.

For å få samme fargeoppfatning i kunstig lys som i dagslys, er det viktig at lyskilden gir et kontinuerlig spektrum. Gassutladningsrør, som er de vanlige lyskilder for kortbølget lys, gir i tillegg til et kontinuerlig spektrum også en del sterke linjer. Lys fra slike såkalte dagslyslamper kan derfor ofte gi helt andre fargeinntrykk enn ekte dagslys.

Naturlig dagslys inneholder også en del ultrafiolette stråler. Dette har liten betydning belysningsmessig, men det er viktig for lysets biologiske virkning. For lyskilder som skal gi kunstig dagslys i veksthus, biologiske laboratorier og lignende, er det derfor viktig at også de ultrafiolette strålene er til stede.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.