dagslys

Naturlig dagslys inneholder, i tillegg til synlig lys, også en del ultrafiolette stråler. Dette har liten betydning belysningsmessig, men det er viktig for lysets biologiske virkning. For lyskilder som skal gi kunstig dagslys i veksthus, biologiske laboratorier og lignende, er det derfor viktig at også de ultrafiolette strålene er til stede.

Kunstig dagslys er lys som har samme spektrale sammensetning som det naturlige dagslyset, og som derfor gir samme oppfatning av farger. Fordi den spektrale sammensetningen avhenger både av solhøyden og forholdene i atmosfæren, er ikke naturlig dagslys nøyaktig definert. For å få en entydig definisjon, har man valgt å definere kunstig dagslys som lys med samme spektrale sammensetning som lyset fra en strålekilde med temperatur på 6500 K. Dette betegnes også som lys D 6500. Det svarer omtrent til lys under åpen himmel midt på dagen.

Karakteristisk for dagslys er at det inneholder mye mer kortbølget blå stråling enn lys fra for eksempel glødelamper. I belysningsteknikken tilstrebes ofte noe mer langbølget lys, både fordi det ofte virker mer behagelig, men også fordi øyets følsomhet er størst for gul-oransje lys, slik at man da kan klare seg med en noe svakere belysning.

For å få samme fargeoppfatning i kunstig lys som i dagslys, er det viktig at lyskilden gir et kontinuerlig spektrum. Gassutladningslamper og lysrør, som har vært de mest vanlige lyskilder for kortbølget lys, gir i tillegg til et kontinuerlig spektrum også en del sterke spektrallinjer. Lys fra slike såkalte dagslyslamper kan derfor ofte gi helt andre fargeinntrykk enn ekte dagslys. Moderne LED-lamper, som nå har overtatt mer og mer for glødelamper og gassutladningslamper, er en type lamper som også kan avgi et kontinuerlig spektrum.

• lys
• RA-indeks
• ultrafiolett stråling
• LED – belysning