bågestille

Bågastiller, eller buestillinger, er fangstanlegg bestående av enkle rette eller halvmåleformete oppmuringer av stein. Bak dem har jegere med pil og bue kunnet ligge skjult, helt til dyrene kom så nær som de 20-22 metrene de trengte for å bruke sine våpen effektivt.

I Norge finner man bågastiller strategisk til overalt hvor en har jaktet villrein. Men bruken av bågastiller er ikke begrenset til vårt land. I åpent terreng har slike anlegg vært brukt av jegere under jakt også på større pattedyr som antilope og fjellgeit.

Også etter at geværet med sin treffsikkerhet på flere hundre meters hold ble jaktvåpenet, har jegere funnet det fordelaktig å ligge skjult til byttedyret har kommet helt nær. Blant bågastillene er det derfor også dem som er av nyere dato.

Individuell jakt ga, før geværet erstattet pil og bue som jaktvåpen, relativt dårlig utbytte. Dette sees av at alle jegersamfunn som har vært avhengig av rein – såvel som andre flokkdyr – som ressurs, har skaffet seg de nødvendige dyr ved en eller annen form for drivjakt som har endt i innhegninger, i vann eller i stup. På Grønland og i enkelte områder i Norge, blant annet i Rondane, Fresvikfjellene og Jotunheimen, har også bågastiller blitt brukt under denne form for jakt. Reinen har da blitt skremt mot store ansamlinger av stillinger, hvor jegere så har ventet på dem med sine piler. Det eneste av disse anleggene som er tidsbestemt, er ett med over femti bågastøer på Fetegga i Norddal kommune i Møre og Romsdal, og stammer fra slutten av eldre steinalder.