Bakklandet, krysset ved Gamle Bybro (2010)

Knut A Rosvold. fri

Bakklandet har uensartet bebyggelse (2012)

Knut A Rosvold. fri

Bakklandet, Gåsaparken (2012)

Knut A Rosvold. fri

Bryggene på Bakklandet (2006).

Wikimedia Commons. fri

Bakklandet er en bydel i Trondheim, beliggende på østsiden av Nidelva mellom Bakke bru og Elgeseter bru. Kjerneområdet for bydelen er ved Gamle Bybro. Området sør for Gamle Bybro kalles Øvre Bakklandet, mens området mellom Gamle Bybro og Bakke bru kalles Nedre Bakklandet.

Den første bebyggelsen på Bakklandet kom på midten av 1600-tallet og området kom etter hvert til å bli Trondheims første forstad. Under den svenske beleiringen av byen i 1658 ble all bebyggelsen brent ned. I 1718 ble Bakklandet på ny satt fyr på, men denne gangen av norske styrker som ledd i forsvaret av byen, nemlig for å komme Armfelts tropper i forkjøpet.

Som på bysiden bestod også bebyggelsen på Bakklandet av brygger langs elva og bolighus innenfor. De som bodde her var stort sett småkjøpmenn, håndverkere og arbeidsfolk, så bryggene var mindre her, og husene enklere og ofte bare i èn etasje. Mange av kjøpmennene som hadde brygge i byen oppførte også brygge og lagerhus Bakklandssida, bl.a. fordi det ble innført restriksjoner mot oppbevaring av forskjellige brennbare produkter i bryggene i byen.

Bakklandet var ikke med i Cicignons byplan for Trondheim av 1681, så her vokste bebyggelsen og gatenettet mer planløst fram. Lenge var beboerne på Bakklandet henvist til brua ved Elgeseter dersom de hadde ærend i byen, men i 1681 ble den første brua bygd, omtrent der Gamle Bybro er i dag. Dagens bru, med de karakteristiske portalene, stod ferdig i 1861. I 1887 kom også den første brua over elva ved Bakke, mens dagens Bakke bru er fra 1927.

Bakklandet ble innlemmet i Trondheim by i 1846. Fra slutten av 1970-årene begynte en ny epoke i bydelens historie; preget den hadde hatt som arbeiderbydel forsvant, husene ble pusset opp og Bakklandet er i dag et svært attraktivt boområde med et yrende folkeliv. Her finnes mange restauranter, kafeer og kneiper samt småbutikker av forskjellig slag.

Bakklandet har opp gjennom historien også vært et betydelig industriområde. Allerede i middelalderen lå det et teglverk på Bakklandet, fra 1890 kjent som Trondhjems Aktieteglverk. I dag står produksjonshallen der fortsatt, men nå ombygd til leiligheter. I 1703 ble det anlagt en reperbane. Denne holdt det gående til 1925. Mekanisk verksted for reparasjon og bygging av skip har eksistert på Bakklandet helt siden på 1600-tallet. Trondhjems Skibsværft ble opprettet i 1779, og Nordre Verft i 1830. I 1843 ble Fabriken ved Nidelven anlagt med jernstøperi, skipsverft og mekanisk industri.

Ved Fabriken ved Nidelven ble det til og med produsert dampmaskiner og lokomotiv; det første norske damplokomotiv ble bygd her i 1862. I 1872 slo fabrikken seg sammen med Trolla Brug og dannet Trondhjems Mekaniske Verksted (TMV). Da TMV flyttet til Innherredsveien 18 overtok Trondhjems Jernindustri lokalene. Her foregikk produksjon av nettinggjerder og spiker inntil fabrikken flyttet til Lade i 1967. Ørens Mekaniske Verksted ble anlagt i 1884 i Verftsgata 4.

Bakke kirke (Innherredsveien 1) er sognekirke for Bakklandet prestegjeld. Kirken ble første gang vigslet i 1715, og på nytt i 1941 på grunn av utvidelse av Innherredsveien. Bakke bydelshus (Nordre Berggate 2), oppført i 1914, var menighetshus for Bakklandet menighet inntil 1982. Bygningen har et stort kobbertekt tårn som gjør at bygningen lett kan forveksles med en kirke. Menighetskontorene ligger i dag i Aasmund Vinjes gate 4. Bakklandet har navn etter Bakke gård, opprinnelig Bakke kloster.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.