brodd

Artikkelstart

Brodd er et kortere eller lengre rørformet vedheng på bakkroppen hos insekthunnen, særlig hos arter som legger sine egg inne i dyr eller vekster.

Basis av brodden ligger ved kjønnsåpningen. Brodden er sammensatt av flere harde deler, som til sammen danner røret. Spissen er ofte utstyrt med sagtakker eller knivskarpe kanter. Brodden er forsterket med kitin.

Leggebrodd

Dersom brodden er en utførselsvei for eggene kalles den leggebrodd eller ovipositor. Leggebrodd finnes for eksempel hos gresshopper, sikader, bladveps, gallveps, snylteveps. Enkelte snylteveps har en trådtynn brodd som er lengre enn selve dyret. Hos insekter som ikke har kitinisert brodd kalles ovipositoren leggerør.

Giftbrodd

Hos noen årevinger, som bier, humler og alminnelige veps, er brodden omdannet til et forsvars- og angrepsvåpen, en giftbrodd som står i forbindelse med giftkjertler. Det er derfor bare hunnene som stikker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Insektenes anatomi og fysiologi

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt