brasiliansk jiu-jitsu

En kamp mellom to brasiliansk jiu-jitsu-utøvere starter stående, men flytter seg raskt ned på matten.

Artikkelstart

Brasiliansk jiu-jitsu er en kampsport og grappling-idrett som er utviklet fra judo. Idretten oppsto i Brasil rundt 1914. Treningen bygger på prinsippet om at en mindre og svakere person skal kunne forsvare seg mot en større og sterkere motstander ved bruk av riktige teknikker.

Hovedforskjellen mellom judo og brasiliansk jiu-jitsu er at man i brasiliansk jiu-jitsu bruker færre kast, og for det meste kjemper på bakken i stedet for stående. Brasiliansk jiu-jitsu har også færre regler enn judo. Man kan kvele, holde fast og bende motstanderen, men bruk av slag og spark er ikke lov. Utøverne trener blant annet mye på grep og frigjøring fra disse, kast, fellinger, fallteknikk og timing.

To utøvere som sparrer mot hverandre starter stående, men prøver deretter å få motstanderen raskest mulig ned på bakken. Dette kan gjøres ved bruk av fellinger eller kast. Eksempelvis kan man hoppe på motstanderen, slenge bena rundt vedkommendes midje og legge seg med ryggen mot bakken. Denne teknikken kalles «å kaste seg i guard». Målet er å få kontroll over motstanderen, og deretter bruke en leddlås eller kvelning helt til han eller hun gir seg. En leddlås går ut på å bøye motstanderens ledd i feil retning. Det benyttes både arm-, ben- og skulderlåser i brasiliansk jiu-jitsu. Man overgir seg ved å si «stopp» eller klappe håndflaten i gulvet. Dette kalles «å klappe ut». I motsetning til i bryting, vinner man ikke ved å kaste eller løfte motstanderen på riktig måte, men ved å kjempe helt til han overgir seg.

Historikk

På begynnelsen av 1900-tallet skal japaneren Mitsuyo Maeda (1878–1941) ha vært en av verdens beste judoutøvere. Han trente ved hovedkvarteret Kodokan i Japan. Det sies at judoens grunnlegger, Kano Jigoro (1860–1938), sendte ham ut i verden i 1904 for å spre kunnskap om kampsporten.

Maeda skal blant annet ha besøkt USA, England og Spania, hvor han demonstrerte judo, og kjempet mot boksere, brytere og andre utfordrere. I 1914 kom Maeda til Brasil. Her møtte han familien Gracie. Familiens 14 år gamle sønn, Carlos, så en av Maedas judodemonstrasjoner og ønsket å bli eleven hans. Etter flere år med trening under Maeda, begynte han selv å undervise i kampsporten.

Carlos lillebror Hélio var mye syk, og for svak til å mestre mange av de opprinnelige judoteknikkene. Derfor skal han ha videreutviklet disse, til at man brukte motstanderens egen vekt og styrke mot ham selv, og sin egen kropp som jekk for å komme seg løs fra grep. Hélio og broren fortsatte å perfeksjonere disse teknikkene. Etter hvert ga de systemet navnet brasiliansk jiu-jitsu. Kampsporten har også vært kjent under navnet Gracie Jiu-Jitsu.

Hélio Gracie (1913–2009) lærte bort brasiliansk jiu-jitsu helt frem til han i 2009 døde 95 år gammel. At hans sønn Royce Gracie (født 1966) vant det første mixed martial arts-arrangementet holdt av Ultimate Fighting Championship i 1993 ved bruk av brasiliansk jiu-jitsu-teknikker, har fått æren for kampsportens økende popularitet.

Også Oswaldo Fadda (1920–2005) er kjent for å ha bidratt til utviklingen av brasiliansk jiu-jitsu. Han trente under Luis França, som igjen var opplært av japaneren og judoutøveren Mitsuyo Maeda. Han skal selv ha fått instruktør-grad i samme periode som Carlos Gracie (1902–1994). Fadda bidro til å spre kampsporten i mange av Rio de Janeiros fattige områder.

Klær og utstyr

Utøvere av kampsporten brasiliansk jiu-jitsu trener i en drakt som kalles gi.

Nybegynnere trener i en vanlig treningsbukse og T-skjorte. Deretter går de fleste til innkjøp av en drakt som kalles gi. Drakten har mykere kanter ved brystet enn judo-gier, ettersom brasiliansk jiu-jitsu-utøvere oftere griper tak i hverandre. Noen utøvere bruker susp og tannbeskytter under treninger og turneringer.

Gradering og belter

I noen klubber avholdes graderinger to ganger årlig. En utøver må først få fire striper på sitt nåværende belte før han får en ny beltefarge. I andre klubber er det instruktøren som avgjør når en utøver fortjener et nytt belte, og utleverer dette til vedkommende. Dette kan skje under en hvilken som helst trening, og det kan gå fra ett til fem år mellom hvert belte.

Eksempler på beltegrader:

  • Hvitt
  • Blått
  • Lilla
  • Brunt
  • Svart
  • Rødt (også kalt «coral», en æresgrad som svært sjelden deles ut)

Konkurranser

Utøvere som ønsker det, kan delta i konkurranser. Disse er delt inn i vekt- og belteklasser. Hvor lenge kampen varer, avhenger av beltegraden. En kamp mellom hvitbelter kan vare mellom tre og fem minutter, avhengig av kjønn og alder, mens to svartbelter kan kjempe dobbelt så lenge.

Hver kamp starter med en nedrivning, hvor en av utøverne feller eller kaster motstanderen ned på bakken. Det er flere måter å vinne på, blant annet ved at motstanderen gir seg. Det gjør han ved å si «stopp» eller klappe ut. Man kan også vinne ved at man har flest poeng dersom tiden går ut, eller ved at dommeren stopper kampen.

En av verdens viktigste brasiliansk jiu-jitsukonkurranser heter World Jiu-Jitsu Championship, også kjent som «Mundials» og «Worlds», og arrangeres årlig av International Brazilian Jiu-Jitsu Federation. Sport Jiu-Jitsu International Federation (SJJIF) er en annen stor og internasjonal arrangør av konkurranser.

Quintet, Polaris og ADCC (Abu Dhabi Combat Club) Submission Fighting World Championship er blant de største og mest kjente mesterskapene for grappling-idretter. Brasiliansk jiu-jitsu-utøvere kan også delta i Submission Wrestling-konkurranser, eksempelvis Submission Underground (SUG) og Eddie Bravo Invitational (EBI), eller Mixed Martial Art-konkurranser. Den mest kjente MMA-konkurransen er Ultimate Fighting Championship. Man må være minst 18 år for å delta.

Brasiliansk jiu-jitsu i Norge

Den norske jujutsu og brasiliansk jiu-jitsu-utøveren Margaret Knutson Aase ble kjent da hun vant TV-programmet Norges beste fighter i 2012.

Jujutsu-utøver Margaret Knutson Aase
Av .

I Norge tilbys egne klasser for barn fra seks år, samt for ungdom og voksne.

Tidligere utøver John Olav Einemo ble kjent etter han beseiret Roger Gracie og vant ADCC-mesterskapet i 2003. Margaret Knutson Aase og Tommy Langaker er to av Norges mest kjente utøvere.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg