Brakteater, mynter preget bare på den ene siden og på så tynn blankett at adversens opphøyde preg vises negativt på reversen. Norske brakteater preget kort etter 1100 later til å være de første brakteatmynter overhodet. Større betydning for den typiske brakteat-teknikk har tyske brakteater preget i Sachsen og Thüringen fra ca. 1130. Herfra spredte brakteatpregningen seg til andre deler av Tyskland og videre til Polen, Böhmen, Sveits og Ungarn. De eldre tyske brakteater er ofte rene kunstverker av betydning for studiet av romansk stil.

Med en mindre billedflate til rådighet står de norske og andre nordiske middelalderbrakteater vanligvis estetisk lavere, men også disse er rike på motiver, f.eks. kongehode, krone, kongemonogram, kors, bokstaver, fabeldyr og heraldiske fremstillinger. Det er bevart et ganske tallrikt materiale av norske brakteater. Det skyldes særlig rike myntfunn fra arkeologiske undersøkelser av middelalderkirker. På gården Dæli, Nes i Hedmark, er det funnet en myntskatt på over 4000 brakteater, de fleste fra Sverre Sigurdssons tid. I Norge ble det preget brakteater frem til begynnelsen av 1500-tallet, de siste under erkebiskop Erik Valkendorf. Enkelte steder i Tyskland fortsatte pregningen til begynnelsen av 1700-tallet.

Brakteatmynter må ikke forveksles med gullbrakteater, smykker som i folkevandringstiden ble fremstilt med en lignende teknikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.