små, runde, rikt dekorerte gullsmykker som er karakteristiske for nordisk folkevandringstid. De er laget av en tynn gullplate og har en diameter på ca. 3–12 cm, idet midtfeltets dekor, som er preget inn med et stempel fra for- eller baksiden, er omgitt av en ornamentalt utstyrt kant eller bredere bord. Gullbrakteater er opprinnelig etterligninger av romerske medaljonger fra 300-tallet, og midtfeltets figurfremstillinger – som viser forskjellige menneske- og dyretegninger, vanligvis et mannshode, en rytter eller et firfotet dyr – kan føres tilbake til medaljongenes keiserportretter og andre billedfremstillinger.
De eldste stykkene viser en forholdsvis riktig gjengivelse av medaljongbildene og deres latinske innskrifter. Under påvirkning fra den samtidige nordiske dyreornamentikk omdannes etter hvert figurene i mer ornamental retning, slik at de yngste gullbrakteater, som stammer fra begynnelsen av 600-tallet, har fullstendig oppløste dyretegninger. Gullbrakteater finnes sjelden utenfor Norden og er vanligst i Sør-Skandinavia; bare de yngre typene finnes i større antall i Norge. De kommer fortrinnsvis fra skatte- og offerfunn, sjeldnere fra graver; de har utvilsomt vært båret som amuletter, og forholdsvis mange er forsynt med runeinnskrifter og -tegn. I hvilken grad billedfremstillingene gjengir motiver fra den nordiske mytologi, er uvisst. Se også brakteater og runer.