Botsfengsel

Organiseringen av et botsfengsel var basert på ideen om soning i isolasjon etter Philadelphiasystemet. Dette i motsetning til fellesskapet i straffearbeidsanstaltene på festningene («slaveriene»). For at de ikke skulle påvirkes negativt av andre innsatte, var den eneste menneskelige kontakten de hadde med fengselsdirektøren, presten, læreren og betjentene. Disse skulle styrke den innsatte moralsk og få den domfelte til å tenke igjennom og forstå hvorfor det som var gjort var galt, slik at dette ikke ble gjort igjen. Den fremtidige avholdelse fra forbrytelser skulle komme fra den domfeltes egen samvittighet, heller enn fra respekten for loven eller frykten for straff. De fleste fengsler i Europa fra det forrige århundre, har derfor kirken plassert midt i anstalten som et symbol på at dette var et sted hvor det ble drevet oppbyggende virksomhet.

Philadelphiasystemet var inspirert av klosterlivet og hentet betegnelsene celle og bot derfra. Botsfengselet var særlig tiltenkt innsatte som var dømt for alvorligere lovbrudd, men hvor det var håp om forbedring. De alvorligste forbryterne sonet fortsatt på festningene og de minst alvorlige i tukthusene.

Straffedommer utholdt i botsfengsel skulle på grunn av soningen i enecelle, avkortes med en tredel. Avkortingen gjaldt menn i alderen 18 til 30 år.

Da Norges første botsfengsel ble åpnet i 1851, representerte det noe nytt. Botsfengselet på Grønland i Oslo ble bygget etter Straffeanstaltkommisjonen av 1837s anbefalinger om botsfengsel. Stadsfysikus i Christiania, Frederik Holst, var sentral i kommisjonens arbeid og hadde samlet inn opplysninger fra en rekke utenlandske fengsler. Han fant at helseeffekten av å holde de innsatte atskilt etter Philadelphiasystemet var betydelig og planleggingen tok betydelig hensyn til helseeffekten av å være fengslet. Holst gikk sterkt inn for Philadelphiasystemet. Et fengsel måtte by på behørig straff, men uten å skade helsen.

Kommisjonen la også til grunn at de innsatte måtte oppdras moralsk, slik at de ikke ble fordervet av fengselsoppholdet. Stadsfysikus Holst reagerte på at man i Norge kunne fengsles for ikke å være konfirmert. Han reagerte særlig på den negative påvirkning fellesskapet med garvede voksne innsatte kunne ha på unge jenter og gutter som av en eller annen grunn, kanskje dårlige levekår eller åndsevner, ikke var konfirmert.

• Botsfengselet
• fengsel
• fengselsstraffens historie
• Kriminalomsorgen

• Lov om fengselsvesenet