Boolsk algebra, matematisk modell for logikk, anvendt innen symbolsk logikk, sannsynlighetsregning og IT. Feltet har navn etter den britiske matematiker George Boole, som i sin avhandling An Investigation of the Laws of Thought (1854) undersøker hvordan en kan bruke matematikk for å analysere og systematisere sannhetsutsagn. 

Innen boolsk algebra er det definert to operasjoner union (∪) og snitt (∩), som begge er assosiative og kommutative og dessuten distributive med hensyn på hverandre. Det kreves også at a ∪ a = a og a ∩ a = a samt at ethvert element har et komplement.

De to viktigste eksemplene på boolsk algebra er utsagnslogikken (hvor ∪ tolkes som «eller» og ∩ tolkes som «og», og mengdealgebraen hvor ∪ og ∩ tolkes henholdsvis som union og snitt av undermengder i en gitt mengde. I det første tilfellet er komplementet til et utsagn lik utsagnets negasjon, mens komplementet til en undermengde består av alle elementer som ikke hører til denne undermengden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.