Symbolsk logikk er en disiplin innen logikken som studerer utsagns og argumenters (slutningers) logiske form når formen «rendyrkes» ved at standardiserte symboler erstatter konkrete betydningsbærende uttrykk. Den kalles også logistikk, logikkalkyle, matematisk logikk eller formal logikk.
Faktaboks
- Uttale
- symbˈolsk logˈikk
Symbolene forekommer i flere ulike notasjoner (skrivemåter). De to viktigste typene står henholdsvis for konstanter og variabler. Logiske konstanter (logiske ord) er blant annet «hvis–så», «og», «eller», «ikke», «alle» og «noen». Variabler (symbolisert for eksempel p eller q ) står for individer, klasser eller utsagn.
Utsagnslogikken regnes nå som den fundamentale delen av symbolsk logikk, for eksempel representerer formelen p & (p ⇒ q) ⇒ q en symbolisering av det velkjente logiske prinsippet, slutningsregelen modus ponens. Syllogistikken (se syllogisme) lar seg symbolisere som en del av klasselogikken.
En sentral oppgave for symbolsk logikk er å finne beviser for sammenhengen mellom utsagns og argumentasjoners logiske form på den ene siden og deres sannhetsverdi (sannhet eller falskhet) på den andre.
Se også logikk, formal og mengdelære.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.