Symbolsk logikk, disiplin innen logikken som studerer utsagns og argumenters (slutningers) logiske form når formen «rendyrkes» ved at standardiserte symboler erstatter konkrete betydningsbærende uttrykk; betegnes også logistikk, logikkalkyle, matematisk logikk eller formal logikk. Symbolene forekommer i flere ulike notasjoner (skrivemåter). De to viktigste typene står henholdsvis for konstanter og variabler. Logiske konstanter (logiske ord) er bl.a. «hvis–så», «og», «eller», «ikke», «alle» og «noen». Variabler (symbolisert f.eks. p eller q ) står for individer, klasser eller utsagn.

Utsagnslogikken regnes nå som den fundamentale delen av symbolsk logikk, f.eks. representerer formelen p & (p ⇒ q) ⇒ q en symbolisering av det velkjente logiske prinsippet, slutningsregelen modus ponens. Syllogistikken (se syllogisme) lar seg symbolisere som en del av klasselogikken.

En sentral oppgave for symbolsk logikk er å finne beviser for sammenhengen mellom utsagns og argumentasjoners logiske form på den ene siden og deres sannhetsverdi (sannhet eller falskhet) på den andre.

Se også logikk, formal og mengdelære.

leses symbol
Konjunksjon og &, ⋀
Disjunksjon eller
Negasjon ikke ∼, ¬
Implikasjon hvis-så ⇒, ⊃
Ekvivalens hvis og bare hvis ⇔, ≡
Identitet er lik =

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.