bonde (antropologi)

Bonde har en spesiell faglig betydning i sosialantropologien. På 1960- og 1970-tallet oppsto en fornyet interesse for bønder blant antropologer, blant annet inspirert av den russiske økonomen Alexander Chayanovs (1888-1937) studier av bønders økonomi og sosiale organisering. Han formulerte modellen for balansen mellom arbeidsinnsats og konsumbehov, som sier at arbeidsinnsatsen kun vil øke inntil husholdet får dekket sitt konsumbehov, men deretter avta. Bønder vil dermed reagere «irrasjonelt» på prisstigning i markedet, i den forstand at de da vil produsere mindre. Chayanov mente at kapitalisme ikke vil utvikles innenfra denne typen tilpasning fordi familien ikke produserer for å skape overskudd, men for å reprodusere seg selv.

I antropologiens fornyete interesse ble det fokusert på strukturelle trekk ved bønders sosiale og økonomiske organisering. Betegnelsen ble i slike strukturelle forståelser brukt om visse typer landbefolkninger som har jordbruk (og i noen tilfeller fiske og håndverk) som levevei. Begrepet er avgrenset til den rangmessig laveste delen av befolkningen i før-industrielle eller svakt industrialiserte samfunn. Selv om bøndene først og fremst produserer for husholdets eget forbruk, og ikke primært for profitt og reinvestering, er de nært knyttet til bysentra, både markedsmessig, administrativt og politisk. Det er husholdets arbeidskraft, og ikke leid hjelp, som står for det nødvendige arbeidet. Bonden har en viss kontroll over det som produseres, og skiller seg derved fra for eksempel plantasjearbeidere. Imidlertid blir ofte store deler av bønders overskudd overtatt av de herskende klasser i samfunnet i form av skatt.

Antropologene la ikke bare vekt på husholdet, men også på at bønders lokalsamfunn var organisert på en særegen måte. Bondebefolkninger lever i små og relativt lukkede lokalsamfunn som er karakterisert ved en grunnleggende moralsk enhet. Disse eide også tidligere land kollektivt, hadde former for dugnadsarbeid, og redistribuerte velstand gjennom obligatoriske rituelle tilstelninger.

Med økende grad av industrialisering forsvinner de økonomiske og kulturelle karakteristika ved bondebefolkningene. I dag er Asia, Sør-Amerika, Afrika og middelhavsområdet regioner med store bondebefolkninger i denne avgrensede betydningen av ordet.