bilmekaniker (lette kjøretøy)

Service etter kilometer- eller tidsintervall er en vanlig arbeidsoppgave for bilmekanikere. Her er forhjul demontert, og den brukte motoroljen tappes ut.
Av /Bertel O. Steen Rommen.
Her har en høyspenningsekspert demontert fremdriftsbatteriet i en elbil.
Av /Møller Bil Etterstad.
Bilmekanikere bruker ofte diagnoseverktøy for å undersøke feil, oppdatere software eller for avlese verdier. Digitale verktøy brukes også for å dokumentere arbeidet som gjøres. Lyd-, videoopptak og skriftlig dokumentasjon av feil har blitt vanlig.
Av /Motorforum Skøyen AS.

Artikkelstart

Bilmekaniker for lette kjøretøy er en yrkesutøver med fagbrev i bilfaget spesialisering i lette kjøretøy, altså person- og varebiler som har tillatt totalvekt ikke over 3500 kilogram. Bilmekanikeren arbeider med reparasjon og vedlikehold av denne typen kjøretøy.

Faktaboks

Også kjent som
bilreparatør

Arbeidssted

Bilmekanikeren jobber som regel fulltid ved verksteder som reparerer person- og varebiler. På arbeidsplassen er ofte verksmester leder for verkstedet og bilmekanikeren jobber sammen med reservedelsekspeditøren som fremskaffer riktig deler og tilbehør.

Arbeidsoppgaver

Bilmekanikeren er en medarbeider som alene, eller sammen med andre utfører vedlikehold og reparasjoner på person- og varebiler. Diagnostisering av feil på bilen, utskifting av slitte deler, montering av ekstrautstyr som takstativ og tilhengerfester, samt utførelse av reparasjoner, er vanlige arbeidsoppgaver.

Bilmekanikeren trenger kunnskap om kjøretøyets oppbygning og virkemåte for å kunne finne og utbedre feil. Å kunne kommunisere presist er viktig når man skal kommunisere med kunder som ikke alltid vet hva årsaken til problemet er.

Utdanning

Opplæringen i faget skjer vanligvis ved at man går to år i videregående skole og to år som lærling i bedrift. Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en fagprøve.

  • Første året: vg1 Teknologi og industrifag eller Elektro og datateknologi
  • Andre året: vg2 Kjøretøy.
  • Deretter går man to år i lære i en bedrift, typisk i et bilverksted, som reparerer personbiler.

Lærling perioden avsluttes med en fagprøve.

Hvis man har fem års praksis i faget kan man avlegge en privatisteksamen og ta fagprøve som praksiskandidat.

Videreutdanning

En bilmekaniker må holde seg oppdatert på bilenes teknologiske utvikling og er derfor jevnlig på kurs i ulike tekniske systemer.

Elektriske og hybride biler stiller høye krav til kompetanse og de fleste bilmerker har intern videreutdanning for arbeid på slike kjøretøy. Utdanningen består normalt av tre trinn: 1 – EIP, elektrisk instruert personell, 2 – HV technician, høyspenningsteknikker, 3 – HV expert, høyspenningsekspert.

Bilmekanikere kan også gjennom en fagskoleutdanning i Verkstedledelse oppnå mesterbrev i bilfaget, lette kjøretøy. Gjennom fagskoleutdanningen lærer en om bedriftsledelse, verksteddrift, lovverk og HMS. Fagskole i Bilteknikk gir i tillegg utdanning innen realfaglige emner og kan utvides til bachelor som Maskiningeniør.

For å kunne gjennomføre periodisk kjøretøykontroll, PKK må en bilmekaniker gjennomføre opplæring godkjent av Statens Vegvesen. Kontrollører som oppfyller krav fra Statens Vegvesen kan etter godkjenning bli teknisk leder for bilverkstedet. Godkjenningen for begge funksjonene varer i fem år.

Organisering

Bilmekanikere er vanligvis organisert i Fellesforbundet. For å bli medlem må man ha bestått fagutdanning som bilmekaniker eller være lærling i faget.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg