Bidominant, i funksjonsteorien fellesbetegnelse på dominanter på andre trinn enn femte trinn. Denne blir ofte kalt hoved-dominanten fordi den inneholder toneartens ledetone og står i kvintavstand til toneartens grunntone, med symbolet D, ofte dominantisk forsterket med septim; D7. Treklanger på de andre trinnene i skalaen må ha hoved-dominantens struktur for å kunne kalles bidominant,  alle med symbolet (D) eller (D7). Alle bidominanter har affinitet til akkorder en ren kvint under, kalt bitonika.

I tradisjonell sats benyttes sjelden bidominanter på fjerde trinn i dur og sjette trinn i moll. Dette fordi deres oppløsningsakkord, sjuende trinn i dur og andre trinn i moll, er forminskede treklanger, samtidig som  kvintavstanden mellom disse bidominantene og deres  oppløsningsakkorder også er en forminsket kvint.

Ved bruk av bidominanter oppnås korte tonale utsving, også kalt bikadens, eller modulasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.