Bidominant betegner i musikkteorien akkorder som fungerer som dominanter på andre skalatrinn enn femte trinn. Begrepet brukes først og fremst i funksjonsteorien. Durtreklangen på femte trinn blir ofte kalt hoveddominanten fordi den inneholder toneartens ledetone og står i kvintavstand til toneartens grunntone, med symbolet D, ofte forsterket med en liten septim, D7. Treklanger på de andre trinnene i skalaen må ha hoveddominantens struktur for å kunne kalles bidominant, alle med symbolet (D) eller (D7). Parentesen rundt symbolet viser at det ikke er snakk om toneartens hoveddominant, men en akkord som er dominantisk til noe annet enn tonika. Bidominanten på andre trinn kalles vekseldominant eller dominantens dominant. Den fungerer ofte som tredje siste akkord i en kadens i dur. Alle bidominanter har slektskap til akkorder en ren kvint under, undertiden kalt bitonika.
I tradisjonell sats benyttes ikke bidominanter på fjerde trinn i dur og sjette trinn i moll. Dette fordi det ikke kan bygges en dur- eller molltreklang på sjuende trinn i dur og andre trinn i moll. Treklangene på disse trinnene er forminskede treklanger som ikke kan fungere som (midlertidig) tonika.
Ved bruk av bidominanter oppnås korte tonale utsving, også kalt bikadens eller modulasjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.