Thelonious Monk, amerikansk jazzmusiker, pianist, komponist og orkesterleder. Med sine særegne komposisjoner og sin originale og uortodokse pianostil var Monk en av pionerene innen 1940-årenes bebop-stil, og han har hatt stor innflytelse på en lang rekke yngre utøvere.

Monk spilte i 1940-årene og begynnelsen av 1950-årene blant annet med Coleman Hawkins, Dizzy Gillespie, Miles Davis og Charlie Parker, og gjorde sine første plateinnspillinger under eget navn i 1947. Frem til 1972 ledet han egne smågrupper, oftest i kvartettformat. Tidlige medspillere var blant andre tenorsaksofonistene John Coltrane og Johnny Griffin, fra 1959 til 1970 Charlie Rouse. Til tross for at musikken hans var svært lite kommersiell, oppnådde han fra begynnelsen av 1960-årene stor popularitet. Han fikk status som en kultfigur i en del kretser, og i 1964 havnet han på forsiden av, og fikk bred omtale i, et nummer av Time Magazine. Etter 1972 var han, på grunn av sviktende helse, bare sporadisk aktiv.

En rekke av komposisjonene til Monk er blitt klassikere innen jazzen og spilles stadig av musikere verden over. Blant de mest kjente er 'Round About Midnight, Blue Monk, Epistrophy og Straight No Chaser. Sistnevnte tittel ble også brukt på en dokumentarfilm om Monk som ble produsert av Clint Eastwood i 1988.

Genius of Modern Music, Vol. 1 1947
Genius of Modern Music, Vol. 2 1951
Monk's Moods 1952
Monk 1953
Plays Duke Ellington 1955
Brilliant Corners 1956
Monk's Music 1957
Misterioso 1958
Alone in San Francisco 1959
Monk's Dream 1962
It's Monk's Time 1964
Olympia, 23 May 1965 1965
Straight No Chaser 1966
Monk's Blues 1968

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.