Balanse er en forkortelse for «balanseoppstillingen», som er en regnskapsrapport som angir situasjonen for den økonomiske formuen i en regnskapsenhet (avdeling, bedrift, organisasjon) på et bestemt tidspunkt, ved regnskapsperiodens begynnelse og slutt.

Faktaboks

Uttale
balˈanse
Etymologi
av fransk fra latin ‘som har to skåler’

Det mest vanlige er at rapporteringen følger kalenderåret og angir den økonomiske stillingen 1. januar og 31. desember det aktuelle året, men større organisasjoner rapporterer gjerne hyppigere, slik som månedlig, kvartalsvis eller halvårig.

Aktiva og passiva

I en balanse ordnes regnskapspostene på to sider: Aktivasiden står til venstre og passivasiden til høyre. De to sidene skal summeres og det sentrale regnskapsmessige kravet er at begge sider skal summeres til samme beløp, slik at de to sidene balanserer.

I praksis presenteres ofte balansen som en opplisting av aktiva, etterfulgt av passiva. Aktivasiden angir regnskapsenhetens eiendeler, mens passivasiden angir egenkapitalen og eventuell gjeld.

Ulike regnskapsmodeller

Innholdet i aktivasiden og passivasiden avhenger av hva slags overordnet regnskapsmodell det er snakk om. Den modellen de fleste kjenner til er periodiseringsmodellen. Regnskapslovens modell er et eksempel på dette.

Eksempler på andre overordnede regnskapsmodeller er kontantmodellen, som brukes i staten, og anordningsmodellen, som brukes i kommunesektoren. Innholdet i balanseoppstillingen i de to sistnevnte regnskapsmodellene vil avvike fra det som presenteres i periodiseringsmodellen.

Regnskapslovens modell er brukt som et utgangspunkt i fortsettelsen.

Aktivasidens oppdeling

I regnskapslovens modell deles eiendelene inn i anleggsmidler og omløpsmidler.

Anleggsmidler deles videre inn i følgende deler:

  • immaterielle eiendeler
  • varige driftsmidler
  • finansielle anleggsmidler

Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler. For øvrig trekkes normalt skillet mellom anleggsmidler og omløpsmidler med utgangspunkt i at omløpsmidler forventes å bli anvendt eller realisert i løpet av ett år.

Elementer som inngår i virksomhetens varekretsløp, herunder varelager og kundefordringer, skal uansett klassifiseres som omløpsmidler uavhengig av når virksomheten faktisk anvender/realiserer disse eiendelene i produksjonsprosessen.

Passivasidens oppdeling

Passivasiden i regnskapslovens oppstilling deles inn i egenkapital og gjeld, hvor egenkapital deles inn i:

  • innskutt egenkapital
  • opptjent egenkapital

Gjeld deles inn i:

Skillet mellom kortsiktig og langsiktig gjeld, herunder forpliktelsene, følger samme retningslinjer som for skillet om anleggsmidler og omløpsmidler.

Skillet mellom «annen langsiktig gjeld» og «avsetning for forpliktelser» går i korthet ut på at førstnevnte er krav rettet mot virksomheten via en transaksjon med eksterne parter, typisk en lånetransaksjon eller en annen form for finansieringstransaksjon.

«Avsetning for forpliktelser» er bokføringer som oppstår på bakgrunn av virksomhetens driftsrelaterte aktiviteter, som for eksempel pensjonsforpliktelse, utsatt skatt, restrukturering av virksomheten eller avsetning til utgifter forbundet med fjerning av produksjonsfasiliteter etter endt utvinning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg