Det regnskapsmessige overskudd i en bedrift er direkte avhengig av hvilke verdier man gir aktiva- og passivapostene i årsbalansen.

Da det knytter seg store interesser, både utad og innad, til størrelsen av årsoverskuddet, for eksempel i forbindelse med betaling av skatt til myndighetene og for beregning av utbytte til eierne, blir det et spørsmål av stor betydning hvilket prinsipp man skal legge til grunn ved balansevurderingen.

I den teoretiske balanselære opereres det gjerne med tre hovedprinsipper:

1) Det dynamiske, der synspunktet er at en bedrift er en kontinuerlig virkende organisme, et resultat av tidligere perioders investeringer og rettet mot fremtidig virksomhet.

Verdien av anleggsmidler blir følgelig å fastsette under hensyntagen til hva bedriften har investert i dem, med nødvendig korreksjon for slitasje og foreldelse.

Omsetningsaktiva blir tatt opp til dagens markedsverdi, dog aldri høyere enn anskaffelsesverdien. I et oppgjør etter det dynamiske prinsipp kommer det derfor aldri frem noen gevinst på prisstigning, før denne gevinst eventuelt er realisert gjennom salg.

2) Etter det statiske prinsipp legges det ved balanseoppstillingen avgjørende vekt på foretakets formuesstilling i øyeblikket.

Ut fra dette synspunkt blir aktivene vurdert etter sin markedsverdi på oppgjørsdagen. Hensynet til resultatberegningen trer således helt i bakgrunnen; derfor kan denne vurderingsmåte vanskelig anvendes i en årsbalanse.

3) Organisk balanse gir uttrykk for at en bedrift er en enkeltcelle i samfunnet, til enhver tid avhengig av det omgivende marked.

Hovedregelen for vurdering av aktivene blir derfor aktivenes dagspris, altså gjenskaffelsespris på balansetidspunktet, redusert med avskrivninger beregnet på denne samme verdi. Denne vurderingsmåte vil føre til at resultatregnskapet blir belastet med stigende kostnader under alminnelig prisoppgang, med fallende under prisnedgang.

Vår lovgivning om regnskapsoppgjør knesetter ikke konsekvent noe enkelt vurderingsprinsipp, men gir nærmest uttrykk for et dynamisk syn. Enkelte bestemmelser, særlig i forbindelse med formuesligningen, er preget av et mer statisk syn. Som hovedregel gjelder at vurderingen skal være forsiktig og overensstemmende med god forretningsskikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.