bakteriologiske stridsmidler

Bakteriologiske stridsmidler, levende mikroorganismer av en hvilken som helst art, eller smittestoffer avledet av slike, brukt som krigsvåpen i den hensikt å forårsake sykdom eller død over mennesker, dyr eller planter, og hvis effekt avhenger av deres evne til å formere seg i den angrepne menneskekropp, dyr eller plante. Bakteriologiske stridsmidler kan være bakterier, virus, sopp, m.m., som kan spres blant motstanderens sivilbefolkning og væpnede styrker. Mest effektive er midler som virker raskt, er meget smittsomme og fremkaller store epidemier, som f.eks. miltbrann, ørkenfeber, pest, Q-feber og gul feber. Overføring av smittestoffet kan skje med alle typer eksplosiv ammunisjon (granater, raketter, bomber, miner), ved spredning fra fly over befolkningssentra, ved smitteførende insekter og ved agenter og sabotører.

Faktaboks

Uttale
bakteriolˈogiske stridsmidler

Bakteriologiske stridsmidler har hittil ikke vært nyttet i noen særlig grad, sannsynligvis fordi våpenet kan bli like farlig for angriperen som for den angrepne. Bruken av bakteriologiske stridsmidler er forbudt gjennom Genèveprotokollen av 1925 og i FN-konvensjonen av 1972, som også påbyr ødeleggelse av lagrede bakteriologiske våpen.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg