Lysmåler, instrument til bestemmelse av eksponering, dvs. til å gi korrekte kombinasjoner av lukkertid og blenderåpning når filmfølsomheten (ISO) er innstilt. Lysmålere kan være beregnet på å benyttes separat (løse lysmålere) eller være en del av kameraet. Hovedkomponenten i lysmåleren er en fotoelektrisk celle. I elektroniske/digitale kameraer kan lysmålingen utføres ved å benytte avlesninger fra utvalgte deler av CCD-brikken som bildet registreres på.

Selencelle-måleren trenger ingen batterier. Lyset faller på et felt med metallisk selen, som derved produserer en svak strøm i forhold til den lysmengden som faller på cellene. Strømmen får en galvanometernål til å bevege seg og slå ut mot en tallrekke som omsettes i lukkertider/blendertall ved hjelp av en kalkulasjonsskive (på løse lysmålere). Selencelle-måler kan også benyttes i elektronisk utstyr. Den har en frekvensgang som er mindre følsom for infrarødt lys enn CdS-måleren.

Kadmiumsulfidcelle- (CdS-)måleren får strøm fra et batteri. Cellens motstand varierer med den lysmengde som treffer den. Jo kraftigere lys, desto mindre blir motstanden. Løse lysmålere av denne typen kan gjøres meget følsomme; de mest avanserte typene kan brukes til eksponeringsbestemmelse i måneskinn. Kadmiumsulfidceller brukes i datastyrte lysmålere som meget raskt kan styre kamera og lys eller blitz under fotografering.

Løse lysmålere kan benyttes til måling av både innfallende og reflektert lys. Den vanligste metoden er måling av reflektert lys, dvs. lys som kastes tilbake fra motivet. Da rettes lysmåleren mot motivet, gjerne med punktmåling mot de mørkeste og lyseste områdene i bildet. Ved fotografering av meget lyse eller meget mørke motiver på positiv fargefilm kan måling av innfallende lys være en bedre løsning. Målercellen dekkes da av en diffusjonsskive, og rettes mot selve lyskilden fra motivets posisjon.

Den innebygde lysmåleren består av en eller flere celler plassert på eller i nærheten av objektivet, eller i lysgangen inne i speilreflekskameraer. Ved hjelp av målingen «oversettes» resultatet til blendertall og lukkertider som kan avleses i søkeren eller på egen skjerm.

I prinsippet er lysmålingen integrert, dvs. at gjennomsnittslyset på hele motivområdet blir vurdert. Spotmåleren foretar imidlertid en begrenset måling av en utvalgt del av motivet. Et system har en kombinasjon av integrert måling og spotmåling og kan f.eks. ha to eller flere målerceller som gir en sone med størst følsomhet i sentrum av blenderfeltet, siden dette vanligvis er det viktigste området på et fotografi. Systemet kalles derfor sentrumsveid, og blir benyttet av mange kameraprodusenter, flere andre kombinasjoner av områdestyrt måling som kan velges av fotografen benyttes også.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.