Adiafora, i stoisk og kristen etikk handlinger eller ting som moralsk verken er gode eller dårlige, men som er tillatt. Stoikerne regnet f.eks. rikdom og ære, skjønnhet og helse, endog livet, til adiafora.

På slutten av 1500-tallet oppstod de såkalte adiaforistiske stridigheter blant ortodokse lutherske teologer om hvilke ting som var adiafora. Pietistene mente adiafora ikke omfattet teater, dans, kortspill, røyking og musikk og stemplet derfor slike fornøyelser som syndige.

Kant hevdet at adiafora var til skade for moralen fordi alle maksimer står i fare for å miste sin bestemthet og fasthet hvis slike tvetydigheter blir tillatt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.