Adferdsøkonomien er en retning innen økonomifaget som trekker på innsikter fra blant annet psykologifaget. Den modifiserer standardantakelsene i økonomisk teori gjennom å anta begrenset rasjonalitet og andre motiver enn snever egeninteresse.

Fagretningen sprang ut av innsikten om at forutsetningene om at mennesker er fullstendig rasjonelle og kun er opptatt av egeninteressen har gitt økonomer problemer med å forklare en lang rekke viktige økonomiske fenomen.

En milepel i adferdsøkonomiens historie var Daniel Kahneman og Amos Tversky utvikling av prospektteorien i 1979. De studerte beslutninstaking under usikkerhet og fant for det første at mennesker vurderer utfall opp mot et referansepunkt og legger mer vekt på tap enn på gevinster ut fra det referansepunktet.

For eksempel fant de at mennesker foretrekker å bli garantert 100 kr framfor å bli med i et lotteri med 50 prosents sjanse for å vinne 200 kr, mens folk som allerede er gitt 200 kr foretrekker lotteri med 50 prosents sjanse for å beholde de 200 kronene framfor å gi tilbake 100 kroner med sikkerhet. Selv om den forventede inntekten er 100 kroner i begge situasjonene, er folk altså mer villige til å ta risiko for å unngå et mulig tap.

De fant også at mennesker legger uforholdsmessig stor vekt på små sannsynligheter.

Prospektteorien kan blant annet forklare hvorfor mennesker vurderer ting de eier høyere enn når samme ting kan kjøpes på det frie markedet. Den kan også forklare hvorfor mennesker er uvillig til å selge sine eiendommer med tap, enten det er aksjer eller hus.

En rekke studier har også vist at mennesker ofte har dårlig selvkontroll og systematisk avviker fra de planene de legger for framtiden. Begge disse funnene står i kontrast til standardantakelsen i økonomisk teori.

Manglende selvkontroll ser ut til å være et grunnleggende problem innenfor mange viktige anvendelsesområder som konsum og sparing, helse, utdanning og livsstil.

Adferdsøkonomien har også dokumentert at folk har andre motiver enn å maksimere sin snevert definerte nytte. Spesielt har litteraturen etablert at moralske hensyn, for eksempel ønsket om å bli behandlet rettferdig og ønsket om å behandle andre rettferdig, er viktig for mange.

Det er imidlertid også dokumentert at folks oppfatninger av rettferdighet er komplekse og avviker både mellom individer i samme samfunn og mellom samfunn.

Viktige bidrag i adferdsøkonomi har også modifisert standardantakelsen om at preferanser er stabile. Eksperimentelle studier har dokumentert at preferanser er avhengig av kontekst og sosial identitet. For eksempel avhenger forbruket av godteri og frukt av tilgjengeligheten deres i butikken.

  • Ariely, Dan. Predictably Irrational, Revised and Expanded Edition: The Hidden Forces That Shape Our Decisions, 2010. New York: Harper Perennial
  • Kahneman, Daniel. Tenke, fort og langsomt, 2012. Oslo: Pax forlag.
  • Thaler, Richard, 2015. Misbehaving : The Making of Behavioral Economics, W. W. Norton & Company
  • Thaler, Richard og Sunstein, Cass. Nudge: Improving Decisions About Health, Wealth, and Happiness. Revised and Expanded edition, 2009. New York: Penguin Books

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.